Karianne Tung går av med halvgjort lovverk

Klokken 11 fredag møtes regjeringen til det første statsrådet med kong Haakon VIII etter gravferden. Der går tre statsråder ut, og digitaliseringsminister Karianne Tung er én av dem. Torgeir Micaelsen (47), statssekretær i Finansdepartementet, overtar etter henne.

Aftenposten og flere andre medier meldte skiftet torsdag kveld. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård går også.

Da Tung i september 2024 takket nei til å stille til Stortinget igjen, viste hun til familien: «Først og fremst handler det om de som er aller viktigst for meg, de nærmeste i min moderne familie.»

Fra Trondheim Tech Port til eget departement

Tung ble digitaliseringsminister i oktober 2023, og fra 1. januar 2024 fikk hun et eget departement å styre. Hun kom fra jobben som daglig leder i Trondheim Tech Port, en interesseorganisasjon som skal gjøre Trondheim til teknologihovedstad, med tette bånd til næringslivet og NTNU.

Våren 2024 ville regjeringen ha 80 prosent av offentlig sektor over på kunstig intelligens innen 2025. «Vi trenger å frigjøre arbeidskapasitet til det som faktisk er viktig», sa Tung til NRK.

Forskeren Lisa Reutter, som har doktorgrad fra NTNU på datadrevet forvaltning, svarte i samme sak: «Det er så urealistisk, at jeg nesten må le litt.»

For hvordan måler man egentlig at 80 prosent av offentlig sektor bruker AI? Hva vil det i det hele tatt si å bruke AI? Og hvorfor skal det være et mål i seg selv? AI bør komme inn som et verktøy når det finnes oppgaver det kan løse.

Den falske Harald (29)

Jeg har selv diskutert kunstig intelligens med Tung. I oktober 2023 brukte Sparebank 1 Østlandet et AI-generert ansikt i en sparekampanje. Harald (29) tjente penger uten å løfte en finger, ifølge annonsen. Det eneste problemet var at Harald ikke fantes. Han var AI-generert, noe jeg påpekte i et innlegg i Aftenposten.

21. oktober møttes vi i NRK Helgemorgen for å debattere merking av AI-bilder. Tung svarte at ny teknologi først og fremst gir muligheter for fremgang og nye jobber, men at det ikke er enkelt. Hun lovet å se nærmere på saken, og 23. oktober sa hun til Kampanje at vannmerking «kan være nyttig for å vise at et bilde eller en video ikke er ekte».

Det finnes fortsatt ingen norsk lov som krever at AI-bilder merkes. EUs AI Act krever det, men den gjelder ikke formelt i Norge.

Aldersgrensen Norge ikke kan håndheve

Tung frontet aldersgrense på sosiale medier sammen med barne- og familieminister Lene Vågslid. «Med denne loven setter vi en reell standard for trygghet på nett», sa hun da regjeringen sendte forslaget på EØS-høring 8. mai. Plikten skulle falle på plattformene.

Men Rett24 gikk gjennom utkastet og fant at omtrent halvparten av paragrafene var borte, etter at professor Stian Øby Johansen hadde kalt førsteutkastet «klart EØS-stridig». Pliktene i loven retter seg nå mot barna og foreldrene. Og krav om aldersverifisering og sanksjoner mot selskapene er utelatt.

Plikten for plattformene skal istedet komme gjennom EUs regelverk for digitale tjenester, DSA. Da er det EU-kommisjonen som bøtelegger de store plattformene, mens Norge kan melde fra. Tung kalte selv ordningen «helt nytt i EU-regelverk» overfor NTB i august.

Nei i juli, kanskje i august

Med Meta-brillene gikk det motsatt vei. «Vi kan ikke forby alt vi ikke liker», sa Tung i juli. Fire dager etter at NRK publiserte kronikken «Regjeringens knefall for Meta», snudde hun: «Jeg mener vi må vurdere å forby den funksjonen.»

Funksjonen er ansiktsgjenkjenning. Samme dag satte regjeringen ned en ekspertgruppe som skal utrede regulering av smartbriller og annet kamerautstyr med kunstig intelligens.

Snuoperasjonen er fin, men den kom først etter kritikk. Tung mangler et etisk kompass for teknologi, og ser ikke nye teknologier i et folkehelseperspektiv.

Lei av Microsoft, på turné med Microsoft

Høsten 2023 var jeg med Tung på besøk hos Microsoft. Elever fra en ungdomsskole viste hvordan de hadde en egen chatbot i hvert fag og de demonstrerte hvordan en mattechatbot hjalp dem med matten. Den skulle ikke gi dem svarene, men den skulle veilede dem frem, og ta over litt av lærerens jobb. Jeg syntes det var hårreisende. De andre i rommet virket begeistret.

Jeg syklet i tusen kilometer i timen hjem og skrev en sak i Subjekt. Da den ble publisert noen dager senere ble jeg naturligvis bedt av arbeidsgiver om å endre innlegget. Historien om møtet i Microsoft ble strøket, og teksten ble mildere. Jeg hadde jo vært der på jobb som fotograf og ikke som spion. Det så ikke helt bra ut for selskapet. Saken ble stående moderert i Subjekt med tittelen kunstig intelligens er den nye iPaden.

I april 2024, samme dag som 80 prosent-målet ble kjent, ønsket Tung velkommen en KI-turné i regi av Microsoft og Digital Norway, der bedrifter fikk kurs i blant annet Copilot: «Vi må få fart på bruken av kunstig intelligens og digitaliseringen av Norge.» I november 2025 ønsket hun Microsofts KI-fabrikk i Narvik, til 66 milliarder kroner, velkommen.

Men så i april iår sa Tung til VG at hun var lei av IT-gigantenes dominans. Ifølge departementet bruker 75 prosent av virksomhetene i offentlig sektor løsninger fra Microsoft, og Norge må kunne handle uten å være «avhengig av kun noen få leverandører». Hun satte ned en arbeidsgruppe som skal gjøre det lettere å bytte. Hva skjedde med det gode forholdet til Microsoft? Fikk hun korreks?

Attac-leder Diego Marin Rios mente i Altinget i mai at gruppen handler om å styre avhengigheten, ikke om å bli kvitt den. Han påpekte også at verken fagbevegelsen, brukerorganisasjoner eller sivilsamfunnet er med i den.

En slags grønnvasking av et litt skittent prosjekt? Jeg kan bare spekulere. Mitt inntrykk forblir uansett at næringslivet kommer først for Tung og at det viktigste er at Norge tar i bruk teknologi og at pengene strømmer, uavhengig av om det er nyttig, sunt eller effektiviserende.

Hun var rask da offentlig sektor skulle ta i bruk mer teknologi. Men når endringer som kan gjøre den teknologiske hverdagen tryggere for folket, foreslås – ja, da tar det tid.