Meta-briller: Regjeringen snur og vurderer forbud likevel

Meta-briller har vært til salgs i Norge en stund. De filmer og tar bilder på stemmekommando eller med et trykk på brillen, og en LED-lampe skal varsle omgivelsene når opptaket pågår.

Så lenge lampen lyser, er alt i orden. Eller?

Knefallet som varte i fire dager

21. august publiserte NRK kronikken «Regjeringens knefall for Meta», skrevet av Inga Strümke, Christopher Pahle og Ida Thorsrud. De tok for seg ti argumenter mot et forbud og avviste dem ett for ett, fra «straffeloven dekker dette allerede» til «et forbud blir umulig å håndheve».

Poenget var at regjeringen ga opp uten å prøve. Samme regjering strammer inn på aldersgrenser på sosiale medier, så noe makt har den jo.

Bakgrunnen var Karianne Tungs egen linje fra juli: Et forbud var «uaktuelt», og «vi kan ikke forby alt vi ikke liker».

Fire dager etter kronikken tok hun seg i det og sa følgende til VG: «Jeg mener vi må vurdere å forby funksjonen.»

Funksjonen hun omtaler er brillenes evne til å kjenne igjen andre mennesker med ansiktsgjenkjenning. Samme dag varslet regjeringen en ekspertgruppe som skal utrede regulering av smartbriller, ørepropper og annet utstyr med kamera og kunstig intelligens.

Ikke et forbud mot selve Meta-brillene, altså. Men en snuoperasjon likevel.

Det skumleste er ikke at de filmer

To Harvard-studenter demonstrerte allerede i 2024 hvordan smartbriller kan by på omfattende personvernproblemer, i et prosjekt de kalte I-XRAY. De sendte en livestrøm fra brillene inn i ansiktsgjenkjenningstjenesten PimEyes, og gikk fra et fremmed ansikt til navn, adresse og telefonnummer mens personen sto foran dem.

Lampen lyste hele tiden. Den fortalte at det ble tatt opp video. Den fortalte ingenting om at ansiktet ble slått opp i en database mens praten pågikk.

Det er dette Tung nå vil forby.

«Spør om samtykke der det er mulig»

Brilleland selger Meta-briller i Norge og har en egen side om ansvarlig bruk. Der ber de kunden følge lover og regler, respektere husreglene på arbeidsplasser og skoler, og «spørre om samtykke der det er mulig og hensiktsmessig». Selskapet presiserer også at det er Meta som håndterer dataene, ikke forhandleren.

Forskjellen fra et vanlig overvåkingskamera ligger i hvem som må gjøre noe. Et kamera må settes opp og rettes mot noen. Et par briller trenger bare å bli tatt på. Kombinert med PimEyes blir enhver fremmed på gaten et søkbart navn – en annen skala av inngrep enn straffeloven ble skrevet for.

Motargumentene er ikke uten vekt

Snikfilming er ikke noe nytt, og ansiktsgjenkjenning fungerer like godt med et vanlig mobilkamera og en app. Et forbud mot briller treffer produktet, ikke teknologien.

Tung har også pekt på nytten for blinde og svaksynte, og den er reell. Det er heller ikke så lett å forby et produkt som selges lovlig i resten av EØS-området, og hverken Datatilsynet eller regjeringen har utredet om hjemmelen finnes.

Ekspertgruppen skal svare på det. Men å vurdere er ikke det samme som å gjøre, og en gruppe uten frist har god tid. Da smartbriller uten kamera kom på markedet, løste de ett personvernproblem og laget et nytt.

Uansett, brillene ligger fortsatt i butikken. De fåes hos Brilleland.