AI Act: Nå må chatboten si at den er en maskin, men ikke i Norge

Artikkel 50 i AI Act begynte å gjelde 2. august, og den handler om én ting: Å vite hva du snakker med. En chatbot må si fra at den er kunstig intelligens, med mindre det er åpenbart fra sammenhengen. Systemer som leser ansiktsuttrykk eller sorterer folk i grupper, må si fra om at de gjør det.

Alt som er laget eller endret av en AI, må i tillegg merkes maskinlesbart. Merket er noe en datamaskin kan lese, selv om et menneske ikke ser det. Det gjelder bilder, lyd, video og tekst, og treffer både deepfakes og KI-influensere. Rene hjelpefunksjoner som ikke endrer innholdet nevneverdig, slipper unna.

Bøtene går opp til 15 millioner euro eller 3 prosent av global omsetning, avhengig av hva som er størst.

Det tyngste er utsatt

De mest omfattende kravene, altså reglene for såkalte høyrisikosystemer i biometri, arbeidsliv, utdanning, migrasjon og offentlige tjenester, skulle etter planen tre i kraft samtidig. De er skjøvet til 2. desember 2027. EU-kommisjonens visepresident Henna Virkkunen sier målet er å gjøre det lettere å innovere uten å senke sikkerhetskravene.

Norge henger etter

KI-forordningen er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier til Tek.no at endringene sendes på høring høsten 2026, med sikte på en lovproposisjon våren 2027. Regjeringen har utpekt Nkom til nasjonal koordinerende tilsynsmyndighet når loven først kommer.

Norske selskaper som selger AI-tjenester inn i EU, må følge reglene uansett.