Australias forbud mot sosiale medier virker ikke: Åtte av ti barn er fortsatt på

Australias forbud mot sosiale medier trådte i kraft 10. desember 2025. Det australske nettilsynet eSafety har siden spurt 803 barn mellom 10 og 15 år, og foreldrene deres, hva som skjedde etterpå. 81,5 prosent av barna bruker fortsatt minst én av plattformene de ikke har lov til å være på.

Australias forbud mot sosiale medier gjør det ulovlig for barn under 16 år å ha konto på tjenester som Instagram, TikTok, Snapchat og YouTube. Ansvaret for å håndheve grensen ligger hos plattformene, ikke hos foreldrene. Rapporten som kom forrige uke er den første av flere i en toårig evaluering.

Kontoene forsvant, brukerne ble

Før forbudet brukte 85,9 prosent av barna minst én aldersbegrenset plattform. Tre måneder senere er tallet 81,5 prosent. Nedgangen i kontoeierskap er tydeligere: Fra rundt 52 til 42 prosent, med målbar reduksjon på YouTube, Snapchat og TikTok.

Daglig bruk ligger på 58 prosent, mot rundt 60 prosent før forbudet. eSafety skriver selv at reduksjonene i barns bruk av aldersbegrensede plattformer og i kontoeierskap «har vært begrenset i omfang».

Grunndataene ble samlet inn rett før forbudet trådte i kraft i desember. Oppfølgingen skjedde i mars og april.

Alderskontrollen som ikke kontrollerer

Rapporten peker på én hovedårsak: Plattformene sjekker ikke alder. Over halvparten av barna svarte at de aldri ble bedt om å bekrefte hvor gamle de var. Og da er man jo like langt.

18 prosent ble feilklassifisert som 16 år eller eldre av plattformenes egne systemer. 37 prosent oppga simpelthen selv at de var over grensen, og beholdt kontoen.

eSafety har allerede flagget fem plattformer for mangelfull alderskontroll i en statusoppdatering i mars.

Barna flyttet, de sluttet ikke

Ikke overraskende var en av de tydeligste effektene at trafikken forskjøv seg. Barn som mistet kontoene sine, dukket opp på Reddit og Pinterest, som ikke omfattes av loven.

Samtidig falt foreldrenes oversikt over hva barna gjør på nett med ti prosentpoeng. Regjeringen håpet at barna ville tilbringe mer tid utendørs. Rapporten finner «liten til ingen endring» i hva de gjør når skjermen er av.

Forbudet flyttet altså barna til tjenester foreldrene ikke visste at de brukte.

Regjeringen står på sitt

Andrew Leigh, assisterende minister med ansvar for produktivitet og konkurranse, avviser at Australias forbud mot sosiale medier har spilt fallitt. «Vi har fått millioner av kontoer stengt. Vi forventet aldri at dette skulle gi 100 prosent etterlevelse», sier Leigh.

Han sammenligner med aldersgrensen for alkohol, som heller ikke hindrer alle mindreårige i å drikke. Leigh mener forbudet har omformet den nasjonale debatten og vært et viktig vendepunkt i samtalen foreldre imellom. Det høres ut som en fin måte å si at vi ikke nådde målet.

Myndighetene varsler nå høyere bøter for plattformene og utvidede etterforskningsfullmakter til eSafety. Plattformer som ikke tar «rimelige skritt» risikerer allerede bøter på opptil 49,5 millioner australske dollar.

Alle må vise legitimasjon

Motstanderne av Australias forbud mot sosiale medier har hele veien pekt på en innebygget mekanisme: Skal plattformen vite hvem som er under 16, må den sjekke alle. Aldersgrensen rammer barna, men kontrollen rammer hele befolkningen.

Den australske menneskerettighetskommisjonen formulerer innvendingen slik: Loven «normaliserer brede alderskontroller, enten gjennom ID-verifisering eller usynlig profilering, og skaper enorme nye datasett om hvordan vi lever og omgås, bare for å bevise at vi er gamle nok til å være på sosiale medier».

Myndighetenes egen veiledning sier at plattformene ikke kan basere seg utelukkende på opplasting av legitimasjon. Effekten er at selskapene dyttes over på andre metoder. Meta bruker ansiktsanalyse av selfier for å anslå alder, TikTok gjetter ut fra kontodata, mens Snapchat og YouTube i stor grad lener seg på oppgitt alder.

Det er den midterste kategorien kritikerne frykter mest. Skal en plattform anslå alderen din uten å be om papirer, må den lese atferden din: Hva du ser på, hvem du snakker med, når på døgnet du er pålogget, hvordan du skriver.

Da alderskontrollen selv lakk

Innvendingen om datasikkerhet fikk en ubehagelig illustrasjon allerede før Australias forbud mot sosiale medier trådte i kraft. 3. oktober 2025 meldte Discord at en underleverandør av kundeservice var kompromittert, og at rundt 70 000 bilder av offentlig utstedt legitimasjon var på avveie.

Bildene lå der fordi brukerne hadde lastet dem opp til aldersverifisering. Det australske personverntilsynet OAIC bekreftet at 68 000 av de berørte var australske, altså nesten samtlige ofre i verden.

Saken ligger i Høyesterett

Organisasjonen Digital Freedom Project gikk til sak mot staten 26. november 2025, sammen med to 15-åringer, Noah Jones og Macy Neyland. Anførselen er at loven bryter med den underforståtte friheten til politisk kommunikasjon i den australske grunnloven.

Australias høyesterett tok saken inn 4. desember 2025, to uker etter at søksmålet ble reist. Reddit har fremmet en parallell utfordring, og høyesterettsjustitiarius Stephen Gageler har bestemt at de to sakene skal føres samlet. Ingen dom er felt.

Ytringsfrihetsorganisasjonen Index on Censorship mener loven svekker brukernes mulighet til å bevege seg fritt på nettet og få tilgang til informasjon av allmenn interesse. Journalisten James Ball, som organisasjonen viser til, retter kritikken mot selve idéen: «Prøver vi å holde unge borte fra det, blir de sørgelig dårlig rustet, dårlig sosialisert og uforberedt på verden de møter som 16- og 18-åringer.»

Norge venter på sin egen lov

Australia er ikke alene. Teknokratiet skrev i juli om Frankrikes aldersgrense for sosiale medier, og i Norge ble regjeringens lovforslag om en nasjonal aldersgrense sendt på EØS-høring 8. mai.

Barne- og familieminister Lene Vågslid begrunnet forslaget slik: «Vi ønsker en barndom der barn får være barn. Der lek, vennskap og hverdag ikke blir overtatt av algoritmer og skjermer.»

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung la vekt på hvem som skal bære ansvaret: «Med denne loven setter vi en reell standard for trygghet på nett. Dette vil gjøre at plikten til å overholde aldersgrensen faller på plattformene.» Målet er å legge loven frem for Stortinget innen året er omme.

Evalueringen i Australia løper i to år til. Norge kan altså rekke å vedta det samme før australierne vet om det virker.