Hopp til hovedinnhold
Teknokratiet

Kongen er død. Lenge leve kongen. Også i systemene

Blomsterhav med norske flagg og portretter av kong Harald på Slottsplassen
Blomster, bilder og hilsener på Slottsplassen i Oslo fredag 28. august.FotoOle Magnus Kinapel

Skrevet av

Publisert

28. august

Lesetid

4 min

Kong Harald døde klokken 06.35 fredag morgen og landet sørger. Kong Haakon VIII overtok i samme sekund, men farens navn vil bli stående i systemene i mange år.

Kong Harald satt på tronen i 35 år og syv måneder. Han var en folkekjær konge og vi er mange som sørger nå. Etter en konges død er det mange formaliteter og en del praktiske ting som skal på plass. Kong Haralds navn er nemlig skrevet inn i hver eneste lov Stortinget har vedtatt, preget i myntene folk har hatt i lommen, og gravert i medaljer som ligger i skuffer over hele landet.

I et ekstraordinært statsråd fredag formiddag opplyste Norges nye konge at han tar navnet Haakon VIII, og at valgspråket blir «Alt for Norge», det samme som faren, bestefaren og oldefaren valgte. Det lyder vakkert, men hva det betyr er vagt (det får bli en annen artikkel).

Kong Harald i gallauniform med ordensbånd og sabel, helfigur på Slottet
Hans Majestet Kong Harald, 2025.FotoKimm Saatvedt / Det kongelige hoff

Selve kongeskiftet krevde ingen vedtak. Grunnloven gjør kronprinsen til konge automatisk, og statsrådet var en meddelelse, ikke en innsettelse.

Grunnloven fastsetter også ordlyden i en ny lov. Hver eneste lov skrives ut i kongens navn, og den faste innledningen begynner med «Vi N.N. gjør vitterlig». N.N. har vært Harald siden 17. januar 1991, men fra nå av skriver Stortinget lover med et nytt navn.

Navnet følger loven fra den dagen kongen skrev under, og ingen går tilbake og retter de gamle. Lover fra 1994 bærer kong Haralds navn, lover fra 1975 bærer Olavs, lover fra 1935 bærer Haakon VIIs.

Folkemengde foran Slottet i Oslo med blomsterhav og norske flagg
Mange mennesker var samlet på Slottsplassen i Oslo fredag.FotoOle Magnus Kinapel, tatt med Samsung Galaxy Z Fold8< / a>

Tre mynter viser feil konge

Norges Bank har fire mynter i omløp, og tre av dem bærer Harald V.

Tikroningen og tyvekroningen har portrettet hans i profil, med «HARALD V» og valgspråket «ALT FOR NORGE» under. Enkroningen har det kronede monogrammet hans gjentatt tre ganger i et kors. Bare femkroningen går fri, for der ligger storkorset med kjede av St. Olavs Orden på forsiden, uten noe navn.

Profilen er tegnet av Nils Aas, som vant myntkonkurransen i 1993 og står bak ti- og tyvekroningen. Han er også mannen bak Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen i Oslo. Aas døde i 2004, men portrettet hans ligger fortsatt og vil bli liggende i norske lommer en stund til.

Sedlene slipper unna: Den gjeldende norske seddelserien har havet som gjennomgangsmotiv, uten portretter. Litt kjedelig minimalistisk kanskje?

Frederik X overtok den danske tronen 14. januar 2024, og de nye danske myntene med portrettet hans kom i omløp 2. desember 2025. Der brukte kongeskiftet nesten 23 måneder på å nå ned i lommeboken. Hvor lang tid det vil ta her, i et land som på mange måter har erklært kontanter som avleggs (også det får bli en annen artikkel), gjenstår å se.

Monogrammet må tegnes om

Men kongens kronede navnetrekk sitter flere steder enn på myntene. Hans Majestet Kongens Garde bærer H5 over kokarden på hodeplagget, og monogrammet går igjen på ordener og medaljer.

H.M. Kongens erindringsmedalje har den regjerende monarkens portrett med navn og valgspråk på forsiden, og monogrammet hans på baksiden. Disse må preges på nytt.

Kong Haakon VIII i mørk gallauniform med ordensstjerne, helfigur på Slottet
Kong Haakon VIII. Monogrammet hans blir H8.FotoOla Vatn / Det kongelige hoff

I fjellveggen ved sølvgruvene på Kongsberg står kronene i Håvet, en rekke kongemonogrammer hugget inn i stein. Skikken begynte med Frederik IV i 1704, som også hugget inn monogrammene til kongene som hadde vært der før ham. Kong Harald føyde seg til rekken i 1995, og ingen har hugget noe der siden.

Britene brukte 17 måneder på én krone

Britene har allerede tatt et kongeskifte i den digitale tidsalderen. Da Elizabeth II døde 8. september 2022, valgte Charles III Tudor-kronen fremfor St. Edvards krone, som hadde ligget i GOV.UK-logoen siden nettstedet ble lansert i 2012.

Designteamet byttet kronen 19. februar 2024, 17 måneder etter dødsfallet. Den nye kronen måtte ut i tre parallelle versjoner av GOV.UK-rammeverket, slik at etater som lå på eldre utgaver kunne følge etter. Hvert nettsted som brukte rammeverket måtte i tillegg kopiere syv bildefiler manuelt, fra favikonet i nettleserfanen til ikonet som dukker opp når noen deler en lenke.

Malt portrett av dronning Elizabeth II blant blomster og hilsener i London
Mange hadde malt og tegnet da dronning Elizabeth II døde i september 2022. Her fra blomsterhavet i London i oktober.FotoOle Magnus Kinapel

Til sammenligning tar en logoendring hos et teknologiselskap én natt.

Bank of England brukte omtrent like lang tid på sedlene. De første med Charles III kom i omløp 5. juni 2024, snaut 21 måneder etter kongeskiftet.

Ikke like konge-sentrisk

Den norske statens visuelle identitet henger ikke på kongen. Etatene bruker riksvåpenet, og løven med øksen ser lik ut uansett hvem som sitter på tronen. Kong Harald må med andre ord ikke taes ut av Altinn, ID-porten eller regjeringen.no.

For britene var det verre. Kronen og monogrammet sitter i selve merkevaren, fra postkasser til uniformsmerker til nettstedet der britene betaler skatt.

Samtidig er det noe fint over at slike overganger tar tid. Jeg vet ikke med deg, men jeg trenger litt tid til å venne meg til at vi har en ny kongefamilie.

Kongen er død. Lenge leve kongen.

28. aug. kl. 20:58

Les også