EU Kids Act vil verne barna. Det kan koste deg din anonymitet på nett

Det viktigste i EU Kids Act er ikke aldersgrensen, men at bevisbyrden snus. Til nå har myndighetene måttet vise at en tjeneste skader barn. Nå er det plattformene som må vise at den er trygg.

«Vi setter foreldrene tilbake i førersetet», sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen da hun la frem forslaget onsdag. Bøtene kan komme opp i seks prosent av global omsetning. Teksten skal gjennom Europaparlamentet og medlemslandene før noe blir lov.

Norge er ikke med i EU, men slipper neppe unna. Regelverket EU Kids Act bygger videre på, forordningen om digitale tjenester, er på vei inn i EØS-avtalen, og endringer i den blir normalt vurdert som EØS-relevante. Norge kjører samtidig sitt eget løp. Blir EU Kids Act vedtatt, må de to sporene møtes.

Kurvene som knakk

Noe har vært galt lenge. Sosialpsykologen Jonathan Haidt daterer knekkpunktet til rundt 2012, da smarttelefonen ble allemannseie blant tenåringer i vesten, og mener den telefonbaserte barndommen gjør unge syke.

Han har tunge kritikere. Candice Odgers ved University of California, Irvine, skrev i Nature at Haidt forteller historier forskningen ikke bærer, og at sammenhengene forskerne faktisk finner er små og blandede. Andrew Przybylski ved Oxford mener det samme om bevisføringen.

Den tyske psykiateren og hjerneforskeren Manfred Spitzer er ikke i tvil. Han ga ut boken Digitale Demenz i 2012 og ble en skyteskive for det. Da jeg intervjuet ham til dokumentaren Generasjon Zombie i Hiddensee i Tyskland i mai, mente han at diskusjonen er ferdig: «It's no longer a hypothesis. It's a fact. It's an established fact in the medical literature.»

Overlege Charlotte Lunde, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, kaller det som har skjedd et kommersielt eksperiment. Hun sammenligner skjermbruk med røyking: Noen tåler det, andre ikke. Derfor mener hun det hører hjemme som et folkehelsespørsmål, med politikk og regulering.

Psykologspesialist Per Are Løkke ser regningen i terapirommet. Om unge voksne som har spilt gjennom hele oppveksten, sier han: «De har spilt i ti år. De husker knapt hva som har skjedd.»

I Norge steg andelen jenter med psykiske plager gjennom hele perioden fra 2010 til 2019, mens utviklingen blant gutter var mer stabil, ifølge Folkehelseinstituttet. Idag har 25 prosent av jentene på videregående et høyt nivå av psykiske plager, mot 11 prosent av guttene. Etter pandemien har økningen flatet ut, og blant jentene har andelen gått ned.

Spitzer sammenligner skjermen med alkohol. Begge hemmer hjernens utvikling, og begge er avhengighetsskapende. «So we regulate alcohol. Why not regulate screens for the exact same reasons?»

Det er omtrent det EU nå forsøker. Spørsmålet er hvordan.

Tre aldersklasser

Von der Leyen foreslår at barn under 13 år ikke får være på sosiale medier i det hele tatt. De kan bruke videotjenester som er laget for små barn, gjennom forelderens egen konto. Der er det forelderen som setter en daglig grense på inntil én time, og som kan stanse tilgangen når som helst.

Hva som teller som en videotjeneste laget for små barn, definerer Kommisjonen ikke. Grensen mellom YouTube Kids og YouTube er ikke åpenbar.

Tretten- og fjortenåringer får «minikontoer» som foreldrene setter opp og følger med på, med begrenset kontaktliste og det samme timestaket. Først som femtenåring kan man opprette en egen konto.

For alle under 18 år foreslår Kommisjonen i tillegg forbud mot uendelig scrolling, belønningsmekanismer, nattvarsler, algoritmestyrt strøm basert på sporing og meldinger fra fremmede. Profilen skal være privat som standard, og kamera, mikrofon og posisjon skal være avslått. Tiltak de fleste kanskje burde stille inn på sin egen telefon med det samme.

AI-chatboter skal være avskrudd som standard for mindreårige, og de får ikke være laget for å skape følelsesmessig avhengighet.

Forbudene er lette å forsvare

Ingen har bedt om disse avhengighetsskapende funksjonene. De er designvalg som holder på oppmerksomheten vår, fordi oppmerksomheten er selve varen. At en lovtekst sier rett ut at slikt ikke skal rettes mot barn, er et fornuftig grep.

At bevisbyrden flyttes er også riktig vei. Plattformene har i tyve år bygget produkter først og svart på spørsmål etterpå. At vi i det hele tatt ikke har hatt et rammeverk for å sikkerhetsklarere ny teknologi som sniker seg rett ned i lommene våre, kan i etterpåklokskapens ånd virke naivt.

Noen må sjekke alderen

Men skal en aldersgrense håndheves, må noen kontrollere hvor gammel du er. Ikke bare må barnas alder sjekkes. Alles alder må kontrolleres.

EU Kids Act krever aldersverifisering når nye kontoer opprettes, blant annet gjennom Kommisjonens egen app. For kontoer som allerede finnes, skal plattformene finne ut hvem som er under 15 innen et halvt år, og stenge dem. Der de allerede har et aldersanslag fra opprettelsesdato eller kortopplysninger, slipper de fleste eksisterende brukere unna. Byrden treffer den som lager en ny konto. Men der alderen faktisk må verifiseres, godtar forslaget bare en sertifisert EU-løsning, ikke plattformenes egne anslag.

Kommisjonen la frem spesifikasjonen for en slik løsning i juli 2025, kalt «minilommeboken» og bygget på den digitale ID-lommeboken alle medlemsland skal tilby innen utgangen av iår. I april slapp Kommisjonen en ferdig referanseversjon som medlemslandene kan bygge sine egne apper på. Den er åpen kildekode og bygget på nullkunnskapsbevis, og Kommisjonen fremhever personvernet i den som blant de sterkeste i verden.

Appen som skulle være anonym

Den europeiske borgerrettighetsorganisasjonen European Digital Rights har lest spesifikasjonen, og er ikke beroliget. Der teksten omtaler nullkunnskapsbevis, står det «bør» og ikke «skal». Personvernteknologien er altså valgfri.

Kritikken gjelder spesifikasjonen, ikke lovteksten i EU Kids Act. Selve lovforslaget stiller strengere krav, og Kommisjonen sier verifiseringen ikke skal kunne identifisere, spore eller profilere noen. Men det er spesifikasjonen som står i fokus når medlemslandene bygger appene sine.

Den samme instansen kan dessuten både utstede aldersbeviset og levere appen som viser det frem. Og i aldersbeviset ligger det haugevis av kjennetegn for den som har greie på slikt: Beviset inneholder tidsstempler, signaturer og nøkler som er unike for deg, og som kan spores tilbake hvis utsteder og tjeneste sammenligner notater.

For å komme i gang må du også identifisere deg med pass, ID-kort eller nasjonal eID, koblet til lommeboken med ansiktsgjenkjenning. Anonymiteten gjelder altså overfor nettstedet, ikke overfor systemet.

Dager etter kunngjøringen demonstrerte sikkerhetsforskeren Paul Moore hvordan han kunne omgå personvernet på under to minutter ved å slette verdier i en fil som lå i klartekst. Det slo samtidig av både biometrisjekken og sperren mot gjentatte forsøk.

EDRi advarer i tillegg om at 27 medlemsland kan ende opp med hver sin løsning, med ulike personvernstandarder og ingen felles håndheving.

Frankrike prøvde, og fikk nei

Det franske parlamentet vedtok 21. juli et forbud mot sosiale medier for alle under 15 år. Men allerede 14. august ble det sablet ned av Frankrikes forfatningsråd.

Rådet mente tiltaket grep uforholdsmessig inn i ytringsfriheten og privatlivet, og pekte på to ting. Forbudet var for bredt, fordi det også ville ramme tjenester der ingen risiko for mindreåriges helse og sikkerhet er påvist. Og lovgiveren hadde ikke sikret de nødvendige garantiene rundt selve aldersverifiseringen.

Nå skriver Frankrike om loven, og lander nærmere EU Kids Act. Den nye teksten ble sendt til Brussel 14. september og retter seg mot de avhengighetsskapende funksjonene fremfor et generelt forbud. Men den beholder en aldersport med foreldresamtykke for 13- til 15-åringer, så helt fri for alderskontroll blir den ikke.

Australia har tallene

Australia gjorde alt EU Kids Act nå foreslår, bare hardere: Verdens første nasjonale forbud for barn under 16 år ble innført 10. desember 2025. Innen midten av januar hadde plattformene deaktivert, fjernet eller begrenset 4,7 millioner kontoer.

Men tre måneder etter viste tilsynets egen evaluering at mer enn åtte av ti australske tenåringer fortsatt brukte sosiale medier. Like ofte som før! eSafety, som selv håndhever forbudet, peker på at plattformene ikke klarte å innføre aldersverifisering som virker.

Og enda verre: Andelen foreldre som ikke visste at barnet hadde vært på sosiale medier den siste måneden, steg fra 23,3 til 33,3 prosent. Foreldrene hadde med andre ord mindre kontroll etter forbudet.

Ordningen ble likevel stående.

Prisen å betale

Norge har gått motsatt vei av EU Kids Act. Regjeringen foreslo først en grense ved det året tenåringen fyller 16. Så snudde de. I det justerte lovforslaget som gikk på EØS-høring i mai er kravene om alderskontroll tatt ut, og grensen er bare ment å gjelde tjenester som regnes som skadelige. Hva som er skadelig, skal tilsynsmyndigheten avgjøre. Regjeringen har varslet et endelig lovforslag før utgangen av året, men ingen dato for når loven skal gjelde.

Denne uken kom det også nye skjermråd som advarer mot TikTok, YouTube og Snapchat. Og EU har tidligere vist at unionen kan regulere plattformer presist når den vil, blant annet da den forbød avkledningsapper med bøter på 35 millioner euro. Det krevde ingen identitetssjekk av voksne.

Von der Leyen og Brussel har kanskje ikke uttalt at de vil bruke alderskontrollen som et overvåkningsverktøy. Men det er viktig å se på hva teknologien kan brukes til og ikke bare hva den er ment å brukes til. En påloggingsinfrastruktur som knytter identitet til ytring kan brukes til langt mer enn å holde tolvåringer unna TikTok, og den blir ikke borte selvom en mer totalitær regjering skulle tiltre.

Anonymitet er ikke et smutthull

Anonymitet på nett har et dårlig rykte, og noe av det er fortjent. Det er bak anonyme kontoer folk trakasserer, svindler og sprer det de ikke ville satt navnet sitt på.

Men det er den samme anonymiteten som gjør at en varsler tør å ta den første telefonen til en journalist. Kildevernet er lite verdt hvis kilden må legitimere seg. En ansatt som mener noe om arbeidsgiveren sin, en pasient som leter opp en diagnose, en voldsutsatt som oppsøker hjelp, en femtenåring som leser om sin egen legning: Alle sammen gjør noe lovlig, og alle sammen har grunn til å slippe at det havner i en logg med navnet deres på.

En av grunnpilarene til internett, slik det var ment å være, er anonymiteten.

Og en base som kobler identitet til ytring er ikke bare et politisk problem. Den er et mål. Personnummer, pass og ansiktsdata er akkurat det angripere leter etter, og alt som samles opp ett sted lekker før eller siden. Da blir spørsmålet ikke bare om myndighetene kan misbruke registeret, men hvem andre som kommer til å utnytte det.

Både Frankrike og Norge har beveget seg mot en tredje vei, og den er kanskje bedre enn den EU Kids Act foreslår: Skru av de skadelige funksjonene fremfor å bygge en legitimasjonskontroll i døren. Men er det mulig å håndheve noe sånt? Eller vil nye tjenester snikinnføre nye gråsoner, som vi vil komme til å diskutere hver gang uenigheter om hva som er skadelig, oppstår? Vanskelig.