Google vil slippe ut 64 millioner mygg. Det er vel trygt, det?

Prosjektet heter Debug, startet i søsterselskapet Verily og ble overført til Google i desember 2024. Planen er 16 millioner hannmygg per delstat per år i to år, i Florida og California samtidig.

Myggen er av arten Culex quinquefasciatus, som sprer vestnilvirus. Amerikanske helsemyndigheter regner viruset som den fremste myggbårne sykdommen på fastlandet, med omtrent 1300 alvorlige sykdomstilfeller og 130 dødsfall i året.

Hannen biter ikke

Hannmygg stikker ikke. De lever av nektar, og de eneste de er farlige for, er neste generasjon mygg. Google dyrker frem hanner som bærer bakterien Wolbachia og slipper dem ut i store mengder. Parer en behandlet hann seg med en vill hunn, blir eggene aldri til larver. Hunnen har brukt paringen sin, og bestanden krymper.

Metoden heter «inkompatibel insektteknikk», og den er ikke genmodifisering. Wolbachia finnes i naturen fra før, og myggens arvestoff er urørt. Reguleringen behandler den deretter.

Fresno var øvelsen

Dette har selskapet gjort før, i langt mindre skala enn 64 millioner mygg. Fra 2017 slapp Debug ut hannmygg av arten Aedes aegypti i nabolag i Fresno County i California, i snitt rundt 80 000 i døgnet gjennom sesongen. Fra juli til oktober 2018 falt antallet hunnmygg i forsøksområdene med 95,5 prosent.

Singapore har kjørt det samme i byskala i årevis. Google oppgir at det slippes ut over 10 millioner hanner i uken der, og viser til at bestanden er redusert med opptil 90 prosent, og at antallet denguetilfeller har falt med mer enn 70 prosent.

Kan gå gærent

Men alt hviler på sorteringen. Opplegget forutsetter at bare hanner slippes ut, og kjønnssortering av mygg er industriell masseproduksjon med feilmargin. Slipper Google ut befruktningsdyktige hunner som bærer Wolbachia, kan bakterien etablere seg permanent i den ville bestanden istedet for å tømme den. Da har selskapet ikke lenger et forsøk som kan avsluttes.

World Mosquito Program bruker nettopp den varianten med vilje: I Niterói i Brasil ble Wolbachia plantet inn i bestanden av Aedes aegypti, og fire år etter utslippene bar over 95 prosent av myggen fortsatt bakterien.

Så er det økologien. Culex-mygg er mat for fugler, flaggermus, fisk og edderkopper. Ingen vet hva som skjer lenger opp i næringskjeden hvis en tallrik art faller med 90 prosent over flere sesonger, fordi ingen har prøvd det på et så stort areal.

Og det kan slutte å virke. Faglitteraturen om metoden peker på at et program som avbrytes eller mislykkes, gir en bestand som spretter tilbake. Hva det gjør med sykdomstallene i et område der folk har sluttet å tenke på mygg, vet ingen.

Én søknad, ett lands avgjørelse

Det er EPA som avgjør dette. Et amerikansk forvaltningsorgan tar stilling til søknaden fra et amerikansk selskap, etter en høringsrunde som ble avsluttet 5. juni. Og det er ikke den eneste: Google har en parallell søknad inne for arten Aedes albopictus i New Jersey, California og Florida, som tar det samlede antallet opp mot 96 millioner mygg. På Hawaii ga EPA tillatelse allerede i april.

64 millioner mygg forholder seg ikke til delstatsgrenser, og enda mindre til landegrenser. Key West ligger under 15 mil fra Cuba. Amerikanske myndigheter har vennet seg til å sette rammene for ny teknologi først, som med kravet om at AI-selskaper må dele modellene sine 30 dager før lansering, og så forholder resten av verden seg til det etterpå.

Det som krysser grenser fortest, er uansett presedensen. Godkjennes 64 millioner mygg i USA, er det argumentet alle senere søknader i alle andre land kommer til å bruke.

USA står utenfor avtalen som skulle dekket dette

Det finnes en internasjonal avtale for akkurat denne typen spørsmål. Cartagenaprotokollen regulerer flytting av levende genmodifiserte organismer over landegrenser, og Norge er part i den. USA er ikke.

Wolbachia-mygg er uansett ikke genmodifisert. Bakterien er naturlig, arvestoffet er urørt, og metoden faller dermed utenfor det strengeste biosikkerhetsregelverket verden har. EPA behandler den som et bekjempningsmiddel, på linje med et sprøytemiddel.