Alle føler at KI virker. Svært få måler om det stemmer.

I forrige uke skjedde tre ting på fire dager. Bill Gates foreslo å frede jobber for mennesker, slik vi freder natur. Sam Altman innrømmet at KI-revolusjonen går tregere enn han trodde, og vi fikk vite hva som skjedde da Mark Zuckerberg prøvde å erstatte tusenvis av Meta-ansatte med KI: Elefantbilder i kommentarfeltene, og en sjef som trakk seg fullstendig.

Tre av verdens mektigste teknologer, tre diagnoser av samme pasient. Og her hjemme? Alle føler at kunstig intelligens gir dem noe. Nesten ingen klarer å måle det.

Alle er enige om at alt endres. Men hvor finner vi endringene?

Noe er rart i kongeriket Tellus. Vi har fått tilgang på en svært kraftfull teknologi. Likevel ser vi ikke spesielt tydelige utslag i økonomien. I hvert fall om vi skal stole på sjeføkonomen i Goldman Sachs. Jan Hatzius sa i februar at KI-investeringene bidro med «i praksis null» til amerikansk vekst i fjor. Samme måned spurte en forskergruppe rundt Stanford-økonomen Nicholas Bloom nesten 6 000 toppledere i USA, Storbritannia, Tyskland og Australia. Ni av ti melder at KI ikke har hatt noen effekt på hverken sysselsetting eller produktivitet i eget selskap de siste tre årene.

Robert Solow, som fikk Nobelprisen, skrev i New York Times i 1987 at man kunne se datamaskinalderen overalt, unntatt i produktivitetsstatistikken. Setningen er 39 år gammel og passer muligens igjen. Økonomen Paul David viste i 1990 at det tok rundt 40 år fra Edisons første kraftstasjoner tidlig på 1880-tallet til elektrisiteten ga utslag i fabrikkenes produktivitet på 1920-tallet. Så sent som i 1899 sto elektriske motorer for under fem prosent av kraften i amerikanske fabrikker. Fabrikkene måtte bygges om rundt strømmen først: Bort med drivaksler og reimer i taket, én motor per maskin.

Men noen endringer ser vi. Det er for eksempel mange som mister jobben. I mai skrev vi at Big Tech bruker 725 milliarder dollar på KI i år, og finansierer det med oppsigelser. Tallet var da 108 000 sagt opp i år. Nå er det over 123 000, ifølge Layoffs.fyi, og hele fjoråret er allerede passert. Oracle skriver i årsrapporten at KI har ført til kutt. Staben er 21 000 mindre enn for ett år siden. Og i Challenger-rapporten, som teller annonserte oppsigelser i USA, er KI oppgitt som årsak for 113 000 kutt fram til og med juli. Femte måned på rad er det den største enkeltårsaken arbeidsgiverne oppgir.

Og regningen sendes nedover i aldersklassene. Stanford-økonomen Erik Brynjolfsson har fulgt lønnsdata for millioner av amerikanere og funnet at unge i KI-utsatte yrker har sakket 19 prosent akterut, mens de erfarne i samme yrker klarer seg fint. Det er ikke jobbene som forsvinner. Det er inngangen til dem.

Alle føler det. Ingen får det inn i regnskapet.

I Oljefondet er KI obligatorisk. «Bruker du det ikke, blir du aldri forfremmet», sa Nicolai Tangen, sjefen for Oljefondet, til Bloomberg i fjor. Fondet melder 20 prosent høyere produktivitet, sist til Stortingets finanskomité i mai.

Tallet kommer fra en intern spørreundersøkelse der de ansatte anslår sin egen gevinst. Målet på 20 prosent ble satt før målingen, og målingen traff målet. Fondets egen KI-sjef sa det slik på et frokostseminar i mars: «Vi har funnet ut at det beste er at vi spør de ansatte, så det går på egenrapportering. Så vet vi at det tallet sannsynligvis ikke er riktig.» Nestleder Trond Grande i juni: «Det er ikke et veldig vitenskapelig tall, det kan jeg si med en gang. Det er mer en ambisjon.»

Regjeringen satte seg som mål at 80 prosent av offentlige virksomheter skulle ha tatt i bruk KI i løpet av 2025. Rambølls årlige måling endte på 54. Digdir skriver likevel at utviklingen «vurderes som positiv». Men hvorvidt vi får effekter i form av bedre tjenester, enten kvalitets- eller effektivitetsløft, er ganske utydelig.

Mønsteret går igjen i hver eneste norske undersøkelse. NHO: 60 prosent av KI-brukerne som svarte, sier KI har økt produktiviteten. Bare én av tre av dem sier det har gitt økte inntekter eller lavere kostnader. Rambøll spør hvert år digitaliseringssjefene i stat og kommune, i år 503 av dem. Blant virksomhetene som bruker KI, svarer 83 prosent at oppgaver løses raskere, i det minste «i noen grad». 37 prosent sier kostnadene er lavere. Én av ti sier bemanningen er redusert. Tiden som frigjøres, «forsvinner inn i eksisterende arbeidsflyt», skriver Rambøll. Ansatte jobber raskere. Driften merker det ikke. Og i en egen rapport for departementet fant Rambøll i fjor at bare én av ti statlige virksomheter har satt seg mål for hva KI skal gi.

Alle disse tallene måler det samme: Hva folk føler at verktøyet gir dem. Følelsen er ekte, og den er overalt. Det som mangler, er det som kan telles.

Og bruken er primitiv. OpenAIs egne tall viser at nesten tre av fire ChatGPT-meldinger ikke handler om jobb, og at halvparten er rene spørsmål. Folk spør en chatbot. De setter den ikke i system. Vi tror på det siste: Faste roller som gjør avgrensede oppgaver, og som kontrollerer hverandre. Det er ikke rakettforskning. Men i 2026 er det fortsatt uvanlig.

I mellomtiden kommer eldrebølgen

SSB la fram nye befolkningsframskrivinger i juni. Antallet nordmenn over 80 mer enn dobles innen 2050. Underskuddet på helsepersonell er 9 900 årsverk i dag og vokser til 42 400 i 2040, det meste helsefagarbeidere og sykepleiere. Norske virksomheter mangler akkurat nå 3 650 helsefagarbeidere, 1 150 tømrere, 1 100 elektrikere og 600 rørleggere, ifølge NAV. Det er jobber en språkmodell ikke kan gjøre. Og de må gjøres.

Bullshit-jobbene og utopia

Antropologen David Graeber påsto i 2013 at store deler av arbeidslivet består av meningsløse jobber. Logikken hans er enkel: Teknologien har for lengst automatisert bort mye av det vi før brukte dagene på – i fabrikkene, i arkivene, i byråkratiet. Men i stedet for å ta ut gevinsten i kortere dager, finner vi på nye oppgaver, sånn at ingen skal miste jobben. Møter om møtene. Rapporter ingen leser. Ingen vond vilje, bare et system som heller finner opp arbeid enn å sende folk hjem.

Fem år senere definerte Graeber jobbene: Jobber så meningsløse at ikke engang den som har dem, kan forsvare dem. Men som man må late som er viktige. 37 prosent av britiske arbeidstakere svarte to år senere at jobben deres ikke bidro med noe meningsfullt. Forskerne som senere målte det ordentlig, fant fem prosent i Europa, og andelen faller. Enten er vi ikke så mange som har bullshit-jobber. Eller så er vi gode til å late som at vi har verdifulle jobber. Det siste er, ifølge Graeber, en del av jobben.

Den britiske økonomen John Maynard Keynes – mannen som ga navn til hele etterkrigstidens økonomiske politikk – skrev i 1930 at barnebarna sine kunne klare seg med 15 timers arbeidsuke «om hundre år». Det er om fire år.

Han bommet på timetallet. Men poenget hans står seg: Gevinsten av teknologiske fremskritt må tas ut i noe. Mer produksjon, eller mer av andre goder, som fritid. Ellers lekker den bare ut i nye møter.

Hvis vi har en teknologi som gjør at vi må frede jobber, slik Bill Gates mener, og en økonomi som vokser på forventningen om nettopp det, kunne staten satt i gang ting som aldri var lønnsomme: Varm og på ekte god skolemat. Gårder som faktisk driver sirkulært, gjerne ved siden av skolene. Nå er jeg litt i utopia her. Men du skjønner. Prosjekter for papirflyttere det ikke lenger er behov for, og meningsfulle førstejobber for dem som er unge.

Eller så er det en boble

Alphabet, Microsoft, Meta og Amazon bruker rundt 730 milliarder dollar på KI-infrastruktur i år. Alphabet rapporterte samtidig negativ fri kontantstrøm for kvartalet, for første gang siden børsnoteringen i 2004.

Og pengene går i ring. Nvidia, som selger KI-brikkene, varslet i fjor at de ville investere inntil 100 milliarder dollar i OpenAI – som skulle bruke pengene på å kjøpe brikker av Nvidia. Selgeren finansierer kunden, kunden handler hos selgeren, og begge kan vise til vekst. Bloomberg kalte det sirkulært. Akkurat den avtalen ble aldri signert. I stedet stiller Nvidia nå opp med inntil 105 milliarder dollar i finansiering til et OpenAI-datasenter i Ohio.

Bank of England mener verdsettelsene er «strukket». Michael Burry, han fra The Big Short, mener Nvidia er vår tids Cisco. Og markedet har begynt å straffe pengebruken: Da Alphabet hevet investeringsplanen i juli, falt aksjen sju prosent.

Mange sannheter

Gates mener KI virker så bra at vi må frede jobber for mennesker.

Altman mener KI virker, men at det går for sakte.

Zuckerberg trodde på hele pakka, prøvde å bytte ut folkene sine, og fikk elefantbilder til svar.

Burry fra The Big Short mener KI er en boble.

Vi lever i spennende tider.