Altman synes KI-revolusjonen går for sakte. Zuckerberg prøvde å gønne på.

Den 23. august satt Sam Altman i en podkast og innrømmet at han hadde tatt feil. Da GPT-4 kom i 2023, trodde OpenAI-sjefen at programvarebransjen ville bli rystet nesten med en gang. Det skjedde ikke. «Økonomien har rett og slett så mye treghet», sa han. «Folk fortsetter å gjøre det de gjør.» Vi har alle vært for ambisiøse med tidslinjene, konkluderte han. Og la til at han er takknemlig for det.

Tre dager senere fortalte Reuters historien om mannen som ikke ville vente på økonomien.

Project OT

På ledersamling på Hawaii i januar la Mark Zuckerberg og toppsjefene en plan med kodenavn Project OT, kort for Organization Transformation. KI skulle overta mye av det daglige arbeidet til tusenvis av Meta-ansatte. Små grupper med spesielt talentfulle mennesker skulle passe på de virtuelle arbeiderne. I scenarioene ble mange team kuttet med opptil 60 prosent. Planen var to «bølger»: Mai og november.

Reuters bygger på interne dokumenter, opptak og over 20 kilder. Meta sier til nyhetsbyrået at dette var en scenarioøvelse, og at det aldri var meningen å gjennomføre alle scenarioene.

Tastetrykkene

I april fikk amerikanske Meta-ansatte beskjed om at det skulle installeres sporingsprogramvare på jobbmaskinene deres. Den registrerte tastetrykk, museklikk, musebevegelser og skjermbilder i et utvalg jobbapper og nettsteder. Metas forklaring: «Skal vi bygge agenter som hjelper folk med dagligdagse oppgaver på datamaskin, trenger modellene våre ekte eksempler på hvordan folk faktisk bruker den», sa en talsperson. Modellene slet med det grunnleggende: Nedtrekksmenyer. Hurtigtaster. Dataene skulle ikke brukes til noe annet formål, forsikret selskapet.

De ansatte leste påbudet annerledes: De kunne være i ferd med å lære opp sine egne erstattere.

Det de ikke visste, var at den første oppsigelsesbølgen allerede var planlagt. Den skulle treffe 20. mai.

Opprøret

Utover våren vokste det Reuters beskriver som åpent opprør. De ansatte svarte ledernes interne innlegg med bilder av elefanter: Oppsigelsene var elefanten i rommet, det alle visste om og ingen ledere snakket om. Andelen fornøyde i den interne trivselsmålingen falt fra 74 til 55 prosent.

Natt til 20. mai, bare timer før den første bølgen, mistet Zuckerberg motet. «Zuckerberg blinked», skriver Reuters. Han blunket først, som i en stirrekonkurranse. Ti prosent måtte gå dagen etter. Men novemberbølgen ble avlyst. Reuters klarte ikke å slå fast hvorfor. Men de fant tegnene.

Tegnene

Antall kodeendringer i Meta hadde steget med 220 prosent. Men endringene som faktisk ga brukerne noe nytt, steg bare med 36 prosent. Alvorlige tekniske hendelser hadde økt med 40 prosent, og tiden de ansatte brukte på brannslukking, med 70. I juni utnyttet hackere Metas KI-kundestøttebot til å kapre Instagram-kontoer, blant dem den offisielle siden til Det hvite hus under Obama.

I juli sa Zuckerberg selv på et allmøte, i et opptak Reuters har hørt, at utviklingen av KI-agenter «ikke har skutt fart slik vi forventet». Han trakk seg fra de store planene. I stedet ble det lovet mer penger til reiser og sosiale arrangementer, og bedre snacks på kjøkkenet. Plutselig fremsto Meta som en slags virkelighetens Severance.

Tregheten vant

Meta planlegger å investere minst 130 milliarder dollar i KI-brikker og annen infrastruktur i år. Analytikere venter at det spiser opp hele driftskontantstrømmen for 2026. Pengene tror fortsatt på planen fra Hawaii.

«Økonomien har rett og slett så mye treghet», sa Altman i podkasten. Zuckerberg testet påstanden. Tregheten vant. Foreløpig.