Det er ikke jobbene som forsvinner. Det er inngangen til dem.

Stanford-økonomen Erik Brynjolfsson og kollegene hans har fulgt lønnsdata for millioner av amerikanere, måned for måned, sist oppdatert 12. august. Funnet er lett å lese: Unge mellom 22 og 25 i yrker KI kan gjøre mye av, som programmering og kundeservice, har sakket 19 prosent akterut. Jevnaldrende i mindre utsatte yrker har tvert imot fått flere jobber.

For de erfarne i nøyaktig de samme yrkene er sysselsettingen flat eller stigende. Det er altså ikke yrkene som forsvinner. Det er inngangen til dem.

Seniorer armert med KI

Så hva er det som skjer? Arbeidet seniorer før satte bort til juniorer, gjøres nå av seniorer armert med KI. Hos PwC i USA sa lederen for KI-revisjon til Business Insider i fjor at førsteårskonsulentene innen 2028 kommer til å fungere som fjerdeårskonsulenter. Ifølge en intern presentasjon planlegger samme avdeling å gå fra 3 242 til 2 197 juniorkonsulenter innen 2028.

Salesforce-sjef Marc Benioff har holdt ingeniørstaben flat i to år og sier rett ut hvorfor: KI gjør de ingeniørene han har, mer effektive.

Motstemmen

Ikke alle kjøper forklaringen. Googles sjeføkonomer mente i januar at renteoppgangen forklarer mer av nedturen for de unge enn KI gjør.

Og i Norge?

Kandidatundersøkelsen fra Nifu, publisert i april, fant 9,5 prosent arbeidsledighet blant nyutdannede – opp tre prosentpoeng fra 2023. «Vi har sjekket tallene tilbake til år 2000 og ikke målt høyere arbeidsledighet», sa Nifu-forsker Jannike Gottschalk Ballo. Nifu peker ikke på KI som forklaring, og norske tall som skiller KI-utsatte yrker fra andre, slik Stanford gjør, finnes ikke ennå.

Men Norges Banks regionale nettverk, der bedriftene selv rapporterer, formulerte det slik i fjor høst: Nettoeffekten av KI ser ut til å være positiv for omsetning og lønnsomhet – «mens det samlet sett ser ut til å dempe behovet for sysselsetting».

Arbeidsgiverne beholder dem som kan faget. Og lar være å ansette dem som skulle lære det.