Skjermbruk: På tide med en skjermfri dugnad

Det er bemerkelsesverdig kort tid siden det nærmest var forventet at skjermer skulle være en sentral del av norsk skole. Nettbrett ble delt ut til førsteklassinger og PC/Mac er fortsatt det viktigste verktøyet for elever i ungdomsskolen og videregående.

Medievanene til de unge det siste tiåret har vært mer problematisert. Forskning har vist en sammenheng mellom tilgangen til sosiale medier og dårlig psykisk helse. Det har derimot ikke hindret de unge fra å bruke sosiale medier. Bufdirs undersøkelse om skjermbruk fra 2024 viste at 53 prosent av niåringer, 58 prosent av tiåringer og 72 prosent av elleveåringer hadde tilgang til sosiale medier, til tross for aldersgrense på 13 år.

Nødbremsen trekkes

Holdningene til skjermer i skolen og unges tilgang til sosiale medier har endret seg raskt og radikalt. De nyeste PISA-resultatene viste sterk nedgang i norske 15-åringers ferdigheter i lesing, matte og naturfag. Overdrevet skjermbruk i skolen utpekes som en av årsakene bak denne utviklingen.

Regjeringen vil nå at skjermbruken skal reduseres kraftig i barneskolen. I ungdomsskolen og videregående skal skjermbruken også ned mens det satses på forsterkede leseferdigheter. Regjeringen tar også grep for å redusere mobilbruk og bruk av sosiale medier. 16-års aldersgrense er ønsket for enkelte sosiale medier og digitale plattformer som kan være skadelig for barn og unge.

Det trekkes med andre ord kraftig i nødbremsen. Men det hjelper ikke å trekke i nødbremsen når toget allerede har sporet av. Holdninger til skjermbruk og sosiale medier i storsamfunnet må også endres.

Vi er nødt til å innse at barn og unges usunne skjermbruk ikke er unikt eller isolert til bare dem. Voksne kan ha like dårlige vaner og være like klistret til skjermer og sosiale medier som de unge. En undersøkelse fra Medietilsynet om nordmenns medievaner, som omfattet alle aldersgrupper, viste at 65 prosent av de spurte selv mente at de hadde for mye skjermtid.

Voksne må også kutte skjermtiden

Det er oppløftende og positivt at myndighetene innser at skjermbruken må ned i skolen. At det rettes mer oppmerksomhet mot koblingen mellom sosiale medier og dårlig psykisk helse er også bra. Om forbud og aldersgrense er den rette løsningen, må bli en annen debatt.

Vi må derimot ikke glemme at det ikke er barn og unges feil at digitale løsninger som nettbrett plutselig ble presset inn i skolen. Ei heller er det barn og unges feil at vi først nå velger å handle for å verne dem mot skadene sosiale medier kan gjøre.

Barn og unge må i årene fremover leve med konsekvensen av avgjørelser den voksne generasjonen har tatt på deres vegne. Det er urettferdig at det kun er de unge som skal «reddes» fra skjermbruk og sosiale medier mens samfunnet fortsetter som før.

Istedenfor å klage på at unge er mobilavhengige og veike, kan vi heller oppfordre dem og hjelpe dem inn i en mer skjermfri hverdag. Det beste vi voksne kan gjøre er å vise dem at en slik hverdag er mulig og at vi er villige til å omstille oss sammen med dem.

Det vi trenger er en dugnadsaksjon. En dugnadsaksjon der vi sammen skaper nye holdninger til skjermbruk og sosiale medier. La oss gjøre denne omstillingen til et fellesskapsprosjekt der det ikke handler om at de voksne skal gripe inn i de unges liv med sine godt mente, men ikke alltid like gjennomtenkte ideer.

Gå sammen i familier, vennekretser og i skoleklasser. Bli enige om å sammen sette søkelys på det som skaper bedre skoleprestasjoner og god mental helse. Oppfordr hverandre til lesing, sosialisering, fysisk aktivitet og vær positivt innstilt. Snakk ikke bare om PISA-sjokk og forbud mot sosiale medier. Vis som voksen at du bryr deg og er villig til å endre egne holdninger og vaner for å hjelpe barn og unge.

Med disse endrede holdningene vil vi kanskje oppnå det vi alle ønsker, en bedre norsk skole og bedre mental helse blant de unge. Men det krever innsats fra alle. Gjør en innsats for fellesskapet og bli med på dugnaden. Litt mindre tid på skjermer og sosiale medier burde være en liten pris å betale.