Sverige har kastet ut mobilen av skolen. Hva venter Norge på?

Sveriges mobilforbud i skolen gjelder hele grunnskolen, førskoleklassen og skolefritidsordningen. Elevene får telefonen tilbake når skoledagen er slutt, og det er ikke lenger opp til rektor eller kommune. Riksdagen vedtok loven i sommer, og den gjaldt fra skolestart i august, ifølge den svenske regjeringen.

«Jeg er overbevist om at mobilfrie skoledager kommer til å minske uroen i klasserommene og gi elevene bedre forutsetninger for å konsentrere seg om undervisningen», sier utdannings- og integreringsminister Simona Mohamsson.

På Romaskolan på Gotland samlet de inn telefonene hver morgen før loven kom. Rektor Jenny Nilsson forteller til Sveriges Radio at elevene før satt med hver sin skjerm. Nå sitter de og snakker med hverandre.

Danmark rakk det ikke

Danmark skulle egentlig vært med. Et flertall i Folketinget ble enige om mobilfrie skoler i september 2025, og reglene skulle gjelde fra høsten 2026. Men statsminister Mette Frederiksen skrev ut valg før Folketinget rakk å vedta loven.

Nå prøver regjeringen igjen. Den vil ha totalforbud mot mobiler og private skjermer i både klasserom og skolegård, med unntak for blant annet elever som må følge med på blodsukkeret. I budsjettet for 2027 vil regjeringen sette av 1 milliard danske kroner, rundt 1,45 milliarder norske. Pengene er første del av 5 milliarder danske kroner, rundt 7,25 milliarder norske, til barnehaver og skoler.

Elevene jukser med AI

Samtidig har den danske barnerettsorganisasjonen Børns Vilkår spurt nesten 2 700 elever i 6. og 9. klasse. Nesten halvparten av dem som har brukt en AI-chatbot, har brukt den på en måte de selv regner som juks. Blant niendeklassingene er det 62 prosent.

Hver tredje elev er ofte eller av og til i tvil om hvor grensen går. Over halvparten av niendeklassingene sier at lærerne deres har ulike regler.

«Det skal ikke være opp til barn og unges samvittighet og egne tolkninger å sette grenser for bruken av AI i skolen», sier direktør Rasmus Kjeldahl i en pressemelding fra Børns Vilkår.

Underdirektør Mikkel Haarder i Dansk Industri, arbeidsgiverorganisasjonen for danske bedrifter, vil også ha klare rammer, men legger ansvaret et annet sted: «Teknologien jukser ikke. Det gjør elevene.» Undervisningsminister Magnus Heunicke vil samle innspill til en nasjonal AI-strategi for skolen.

Mobilforbud i skolen løser ikke det problemet alene. Chatboten er like tilgjengelig på skolens egen PC, og det danske lovforslaget gjorde unntak for maskinene elevene trenger i undervisningen.

Bare et råd her hjemme

Utdanningsdirektoratet har anbefalt mobilfrie klasserom siden februar 2024. Samme vår hadde 96 prosent av grunnskolene innført regler, ifølge den norske regjeringen.

I juni kunngjorde regjeringen også egne råd om AI i skolen. De yngste skal i all hovedsak ikke ha tilgang, men rådene går ikke like langt som i New York, som har forbudt AI for nesten 600 000 elever.

Ingen norsk skole er pålagt å følge noen av rådene.

Norge bør lovfeste begge deler. Direkte retningslinjer er ikke bare effektivt. Det sender også signaler om hva vi vil med teknologien, og om hvem som bestemmer.