Vil strømme henrettelse på nett. Pass på barna

Nidal Hasan er den tidligere militærpsykiateren som skjøt og drepte 13 mennesker på militærbasen Fort Hood i 2009. Når han etter planen henrettes ved skyting 3. desember, kan bildene havne i nyhetsstrømmen til barn og unge over hele verden.

Den amerikanske krigsministeren Pete Hegseth planlegger nemlig å strømme morbiditeten på nettet.

Men hvorfor?

At terrorister filmer henrettelser, halshugging og voldtekt er barbarisk. At en vestlig statlig institusjon senker seg ned til samme nivå, er uforståelig sett med norske øyne.

Pete Hegseth begrunner strømmingen med avskrekking: «Folk må forstå at slikt får alvorlige konsekvenser.» Men det tror jeg man skjønner.

President Donald Trump har godkjent henrettelsen, men sier han ikke var med på avgjørelsen om strømming, og at det siste ordet blir hans. Ifølge CNN kom Hegseths ordre overraskende på Hæren selv.

FNs menneskerettighetskontor sier til AFP at strømmingen tilsvarer en offentlig henrettelse og bryter det absolutte torturforbudet. Den demokratiske senatoren Chris Murphy kaller idéen «motbydelig» og sammenligner den med henrettelsene til terrorgruppen IS. Også flere republikanske kongressmedlemmer har gått ut mot planen. De katolske biskopene i USA kaller avgjørelsen «en barbarisk fremming av en dødskultur».

Historiske paralleller

Under den franske revolusjon kunne man gå på torvet og la seg underholde av å se giljotinen falle over dem som var havnet på kant med samfunnet. Og i Jesu tid kunne man gå og se en steining.

Amnesty International kjenner bare til to land som gjennomførte offentlige henrettelser i 2025: Iran og Afghanistan. Men rømlinger fra Nord-Korea forteller at innbyggere og familien til dømte blir tvunget til å møte opp når noen skal skytes. Grusomt.

Utenfor diktaturene er offentlige henrettelser stort sett noe man aktivt må oppsøke, om man er av typen som liker sånt.

I USA kan man tradisjonelt bare overvære en henrettelse dersom man har tilknytning til saken, eller blir plukket ut som vitne til å sitte i salen når sjelen skilles fra kroppen til den dømte. Filming og fotografering er imidlertid forbudt i rommet, noe som gjør strømmeavgjørelsen enda mer oppsiktsvekkende.

Havner i feeden

Alonzo Lunsford ble skutt syv ganger på Fort Hood og støtter henrettelsen. Han mener allikevel at ikke alle bør kunne se den, av hensyn til de unge. Hærens eget regelverk nekter dessuten alle under 18 år adgang til en militær henrettelse. BBC har spurt Pentagon om hvordan man skal hindre mindreårige i å se strømmingen. Svar: Flere detaljer kommer.

Bilder, klipp og memes fra henrettelsen vil sannsynligvis sirkulere i ukesvis. Å unngå å bli eksponert for slikt innhold, vil nærmest kreve at man logger helt av.

De fleste ungdomsskoleelever med internett i lommen kommer antageligvis til å bli vitne til den morbide sendingen, uavhengig av hva foreldrene bestemmer. Det holder at én i gjengen søker det opp. Så blir det delt, og havner i innboksen når du minst venter det.

18-årsgrense

Internett er et land uten grenser, og det mest effektive vi kan gjøre for å skjerme våre barns unge og formbare sinn, er å regulere. Vi forbød ikke sigaretter, men vi innførte aldersgrense. Det samme må vi gjøre med smarttelefoner og sosiale medier.

Allerede i 2018 foreslo filosof Einar Duenger Bøhn aldersgrense på smarttelefoner. Da jeg intervjuet ham til dokumentarfilmen Generasjon Zombie, fortalte han at han egentlig ville ha 18 år, men at NRKs journalist syntes forslaget var for drøyt. Journalisten justerte dermed overskriften ned til 16 år. Idag høres ikke 18 års aldersgrense så fjernt ut.

Bøhn sier det i ettertid er «helt sykt å tenke på at vi bare ga barna våre en duppeditt med full tilgang til alt de ville døgnet rundt. Vold, porno, hva enn, bare null aldersgrense». Men det gikk så gradvis – litt som med frosken i gryta. Vannet ble varmet opp så sakte at ingen skjønte når vi burde ha hoppet ut.

Ofret på teknologigigantenes alter

At skolene i mange år har presset såkalte læringsbrett (iPad) på barna, ofte mot foreldres vilje, blir gransket i disse dager. Mye takket være PISA-undersøkelsen. Dessverre er det 15 år for sent. Debatten skulle vært tatt før skjermene kastet unge ut i en mental helsekrise.

Barna som ble prøvekaniner for teknologigigantenes eksperimenter, får ikke årene tilbake. Erstatter man barnas sosiale samspill med skjermtid, går de glipp av utvikling som ikke nødvendigvis kan taes igjen senere. De unge som leser og regner for dårlig, får ikke uten videre tatt det igjen.

Selvom Hegseth og gjengen skulle avblåse sendingen av henrettelsen, kan vi allikevel la det være enda en vekker. Det er ikke alt på nett man bør se. Og det er i alle fall ikke alt man vil at barna skal se. Men med en smarttelefon i lommen har de i prinsippet tilgang til alt. Det er ikke verdt det.