
Opptøyer i Frankrike: TikTok heller bensin på bålet
Opptøyene i Frankrike har pågått i over en måned. Det er videoene som får dem til å spre seg, og nå vil en tidligere statsminister trekke ut kontakten.


Ole Magnus KinapelRedaktør og journalist
19. oktober· Oppdatert 19. oktober· 3 min lesing
Det er naturlig å være litt redd. Lørdag kveld nådde opptøyene i Frankrike Limoges. Maskerte demonstranter brøt seg inn i byens rådhus, innviet i 1883, og satte det i fyr, ifølge vitner. Taket raste ned i etasjene og to tredjedeler av fasaden røk.

Når Frankrike brenner, brenner vår felles kulturarv.
Vandalene trengte også inn i rådhuset i Marseille, og turistkontoret i Lyon ble satt i brann. Siden er over 2400 pågrepet. Nesten 1000 politifolk og gendarmer, det militære politiet, er skadet, og statsminister Sébastien Lecornu har innført portforbud i deler av landet.
Det startet med en video
Uroen begynte med elevstreiker i midten av september, mot lærermangel og skoler som forfaller. Men lørdagens protestdag fikk fart av en video. En ung mann som kaller seg «V2» oppfordret på TikTok til å protestere mot drivstoffprisene, og videoen fikk over 500 000 likerklikk.
Etterpå kom videoene av plyndringene. Noen av dem har millioner av visninger, og flere av dem som plyndret, filmet seg selv mens de gjorde det. Jeg tenker på Alfred i The Dark Knight: «Some men just want to watch the world burn.»

Ikke demonstranter. Vandaler
Statens representant i Limoges, prefekten Maurice Barate, er ikke i tvil: Det var bøller, ikke demonstranter, som satte fyr på rådhuset. Ifølge den sveitsiske avisen Blick var det grupper av unge i treningsdress, hette og svarte masker, og de fleste kom via motorveien fra forstedene i nærheten. I Dagsrevyen sier også NRKs reporter at «det er en overvekt av minoritetsungdom».
Regjeringen peker på den ytre venstresiden. Lecornu sier at grupper derfra har organisert volden, og at kriminelle har hengt seg på for å plyndre. Tidligere samme dag hadde rundt hundre maskerte angrepet hovedkvarteret til nyhetskanalen CNews i Paris. Kanalen er en av Frankrikes mest sette nyhetskanaler, og står til høyre i fransk politikk.
Attal vil trekke ut kontakten
Mandag gikk tidligere statsminister Gabriel Attal ut på radiokanalen RTL og ba om å kunne stenge sosiale medier midlertidig, bare der det er opptøyer. Plattformene skaper møtepunkter og får unge til å herme etter hverandre. Han snakker om «effet de meute», en flokkeffekt.
Da Attal selv var statsminister i 2024, stengte Frankrike TikTok på Ny-Caledonia, øygruppen i Stillehavet der det også brant. Året etter slo Conseil d'État, Frankrikes øverste forvaltningsdomstol, fast at stengingen var et uforholdsmessig inngrep, blant annet fordi den ikke hadde noen sluttdato.
Også Emmanuel Macron ga Snapchat og TikTok en «considerable role» i opptøyene i 2023, og luftet muligheten for å stenge dem. Nå har digitaliseringsministeren kalt inn TikTok, Snapchat, Google og Meta til møte tirsdag, og Lecornu har satt 200 etterforskere til å gå gjennom bildene som deles på plattformene.
Den belgiske aktivisten Dries Van Langenhove, dømt for brudd på rasismeloven i 2024, delte denne:
Det er ikke appen, det er algoritmen
Sentrumssenatoren Catherine Morin-Desailly mener problemet er funksjonene, ikke at folk har tilgang. Hun vil ha strengere kontroll med algoritmene som bestemmer hvilke videoer vi får se, og gjøre plattformene ansvarlige når noen oppfordrer til vold. Mer sensur og kontroll er som vanlig svaret på terrorisme.
Sosialisten Mickaël Vallet, som leder Senatets granskning av TikTok, går bare med på å stenge når noen oppfordrer direkte til vold, og da med tydelige regler. Forskeren Laurence Allard kaller et forbud udemokratisk.
Det brenner i Italia også
Samme lørdag spredte uroen seg til Italia, der demonstranter inspirert av Frankrike og Spania gikk i tog mot levekostnadene. I Bologna ble 56 politifolk skadet, og i Torino skal rundt 100 politifolk ha blitt skadet og 30 vandaler pågrepet.
Statsminister Giorgia Meloni kalte voldsmennene bøller som utnytter demonstrasjoner til å skape kaos og holder hele byer som gisler. «Å demonstrere er en rettighet. Å sette byene våre i brann, er det derimot ikke», skrev hun.
I Milano brukte politiet vannkanoner, og rundt 50 ble pågrepet etter plyndring i Galleria. I Paris skal folk ha brutt seg inn i private hjem, ifølge videoer på X. På tide å kalle det borgerkrig?
19. okt. kl. 21:31
Flere skråblikk
Se alle →

Fødselsrate på 0,8:
I 2072 er annenhver sørkoreaner over 65


Matt Damon på Joe Rogan:
Netflix forenkler historiene for at folk skal henge med


