Ny forskning: Mikroplast river opp blodceller

Plast har fått ry som trygg nettopp fordi den ikke reagerer med noe. Bekymringen rundt mikroplast har derfor handlet om hva som lekker ut, og hvor den havner: I blodet, i hjernen (vi går muligens rundt med plast tilsvarende en plastskje i hodet), i morkaken og i morsmelk.

Men en ny studie i Nature viser at plasten også gjør noe med vannet den ligger i.

Forskere ved Columbia University og University of California, Berkeley har testet seks av de vanligste plasttypene: Polyetylen, polypropylen, polystyren, PVC, PET og akryl. Dette er plast man lager flasker, matbokser, rør og emballasje av. Alle seks laget hydroksylradikaler, noen av de mest reaktive molekylene i kjemien, der plasten møtte vannet.

Er mikroplast farligere enn antatt?

Studien viser at plasten ikke trenger å lekke noe for å gjøre skade. Det holder at den ligger i vann, og kroppen består for det meste av vann. Hvor stor skaden blir i kroppen, viser studien ikke.

Det betyr ikke at vannet i en plastflaske blir farlig. Reaksjonen skjer bare der plast og vann møtes, altså på overflaten av plasten. En flaske har lite overflate. Males den samme plasten opp til millioner av bittesmå biter, blir overflaten enormt mye større.

Derfor er det de små bitene som bekymrer. De løsner fra flasker, matbokser og teposer og havner i det vi drikker og spiser.

Mikroplast i mat, vann og morsmelk

Italienske forskere fant mikroplast i morsmelk fra 26 av 34 mødre i 2022. Mest vanlig var polyetylen og polypropylen, de to plastene som var mest aktive i den nye studien. Andre målinger viser hvor partiklene kommer fra:

• Vann på flaske. I 2024 testet den samme forskergruppen flaskevann fra tre vanlige merker. De fant i snitt rundt 240 000 plastpartikler i hver liter. Rundt 90 prosent var nanoplast, partikler mindre enn en tusendels millimeter.
• Mikrobølgeovnen. Barnematbokser av polypropylen og polyetylen slapp ut over 2 milliarder nanoplastpartikler og 4 millioner mikroplastpartikler per kvadratcentimeter etter tre minutter, viste forsøk ved University of Nebraska i 2023.
• Tåteflasker. Flasker av polypropylen slapp mikroplast ut i morsmelkerstatningen, inntil 16,2 millioner partikler per liter under vanlig tilberedning, fant Trinity College Dublin i 2020.
• Teposer. Én tepose av plast slapp ut rundt 11,6 milliarder mikroplastpartikler og 3,1 milliarder nanoplastpartikler i 95 grader varmt vann, ifølge McGill University i 2019.

Varme og slitasje gir flest partikler i alle målingene, og polyetylen og polypropylen går igjen i flere av dem.

Et av kjemiens mest reaktive molekyler

Et hydroksylradikal mangler et elektron, og det stjeler et fra det første molekylet det kommer borti. Molekylet som mister elektronet, blir ødelagt.

For å se hva radikalene gjør, blandet forskerne farvestoffet metyloransje i vann med polystyren og rørte i det hele tiden. Etter ti dager var nesten 90 prosent av farvestoffet brutt ned. I andre væsker enn vann skjedde ingenting.

De vanligste plasttypene er verst

Polyetylen og polypropylen, som frastøter vann sterkest, laget flest radikaler. Akryl, som frastøter vann minst, laget færrest. Jo mer plasten skyver vannet fra seg, desto mer reaktivt blir vannet nærmest den.

Forskerne fant forklaringen i datamodeller. I vann finnes det alltid litt hydroksid, et oksygen og et hydrogen med ett elektron for mye. Helt ytterst mot plasten har vannmolekylene færre naboer enn ellers, og overflaten er elektrisk ladet. Begge deler gjør det lettere å rive løs det ekstra elektronet, og da blir hydroksidet et radikal.

Vannmolekylene blir kjemisk aktive når de kommer i kontakt med plast, forklarer seniorforfatter Wei Min, professor i kjemi ved Columbia University.

Blodceller fra mus tok skade

DNA-biter og proteiner ble trukket inn mot plastoverflaten, og mer mot polypropylen enn mot akryl. Proteinet lysozym, som blant annet finnes i spytt og tårer, klumpet seg rundt polystyrenpartikler. Da forskerne tilsatte koffein, som fanger opp radikaler, klumpet det seg mindre.

Røde blodceller fra mus tålte heller ikke møtet. Etter kontakt med polystyren ble noen av dem til hjelmformede fragmenter, og hemoglobinet lakk ut. Jo flere radikaler plasten laget, desto mer skade fikk blodcellene.

Det studien ikke viser

Forskerne har ikke vist at det var radikalene som skadet cellene. Ingen vet heller om mengdene betyr noe ved de nivåene mikroplast finnes i kroppen.

Historien som sprer seg på sosiale medier, der plasten river i stykker blodet vårt, er derfor spekulativ. Forsøket ble gjort i et reagensrør, der cellene lå rett inntil plasten, uten kroppens eget forsvar mot radikaler. Selv kaller forskerne funnet en mulig mekanisme som kan ha vært oversett.

Men det holder ikke lenger å si at plast er trygg fordi den ikke reagerer med noe. I vann gjør den det.

Slik får du i deg mindre mikroplast

Mest mikroplast slipper løs når plast varmes opp, og der er det også lettest å kutte ned. Rådene under bygger på studiene av mikrobølgeovn, tåteflasker og teposer:

• Ikke varm mat i plastboks i mikrobølgeovnen. Ha maten over i en tallerken eller bolle av glass eller keramikk først. Det gjelder særlig barnemat.
• Ikke varm melk eller morsmelkerstatning i tåteflaske av plast. Lag den i en kanne av glass eller rustfritt stål, la den bli lunken og hell den over i flasken etterpå.
• Ikke varm opp ferdig blandet flaske i mikrobølgeovnen. Det frarår forskerne i Dublin uttrykkelig. Utslippet økte kraftig med temperaturen, fra 600 000 partikler per liter ved 25 grader til inntil 55 millioner ved 95 grader.
• Skyll tåteflasken etter sterilisering. Bruk kokt vann som har fått kjøle seg ned til romtemperatur, minst tre ganger, så skyller du bort partikler som løsnet i det varme vannet.
• Ikke bruk teposer av plast. Velg poser av papir eller løs te.

Ingen av rådene er bevist å redde helsen din. De kutter bare ned på partiklene som studiene har målt, og det koster lite å følge dem.