Sam Altman: Forferdelig at alle har RAM i sin egen PC

Det er blitt dyrt å lage film. Lagring kan selges brukt til det dobbelte av hva det kostet for halvannet år siden. Og minne, som datamaskiner bruker til å mellomlagre informasjon, er blitt fem ganger så dyrt på bare ett år.

Inntil nå har prisen per megabyte stort sett alltid vært dalende.

I en podcast i forrige uke kunne Sam Altman forklare hva som er problemet i denne utviklingen. Det er meg. Og deg. Vi som sitter på minne og lagring hjemme.

«From a global allocation perspective, actually, it's quite terrible to have everybody have a bunch of the world's limited supply of DRAM sitting in their own computer.»

Det er så arrogant som du får det.

Kunden som tømte hyllene

I oktober 2025 undertegnet Altman intensjonsavtaler med Samsung og SK Hynix. Stargate, OpenAIs gigantiske utbygging av datasentre, ble anslått å trenge 900 000 silisiumskiver i måneden – de runde platene minnebrikkene skjæres ut av. Regnet mot produksjonen i 2025 tilsvarer det inntil 40 prosent av all DRAM i verden.

Minneprodusenten Micron la ned forbrukermerket Crucial for å ha nok brikker til de store kundene.

Bransjen tømmer altså hyllene for å lage et produkt som presses på oss, og som vi før eller siden blir nødt til å kjøpe, enten vi vil eller ei.

Vennligst selg huset

I Southaven i Mississippi bor Jason Haley ved kraftverket som driver datasentrene til xAI, Elon Musks KI-selskap, som nå er en del av SpaceX. Så sent som kvart over ti på kvelden kunne Haley måle over 60 desibel i haven. Da han klaget til ordføreren, ble han oppfordret til å selge hjemmet:

«I know they want houses for employees, so you may want to consider selling your home.»

xAI kjøper hus i området på betingelse av at selgeren frafaller alle krav mot anlegget, også i gruppesøksmål. En eiendomsmegler skal ha sagt til en beboer at målet er 418 hus.

I Georgia ble vannkranen tom hos Beverly og Jeff Morris da Meta begynte å bygge datasenter i nabolaget. De og tre andre familier har saksøkt Meta. Selskapet kaller søksmålene grunnløse og viser til en undersøkelse det selv har bestilt, som konkluderer med at byggingen neppe er årsaken.

Late og dumme

Det er spennende med KI. Men det er et produkt som presses ned over ørene på oss og fillerister samfunnet. Brått er vi tvunget til å tenke nytt om skole, utdanning, arbeidsliv, nyheter, media, forskning, vitenskap og det meste jeg kan komme på, samtidig som noe så grunnleggende som hvordan vi lærer bort og tilegner oss kunnskap blir utfordret. Selve evnen til å tenke selv er satt på prøve. Og vi kan ikke velge det bort.

Skal du være aktuell i en bransje der KI kan brukes, er du nødt til å bli med på kjøret, hvis du ikke vil bli en fossil. Hvilken arbeidsplass har råd til å ansette en som nekter å bruke KI i 2030?

Effektivitetsgevinsten ser heller ikke ut til å falle tilbake på arbeidstageren, som kanskje trodde han skulle få færre arbeidstimer da han ble mer effektiv. Nei, det går inflasjon i arbeidet: Du får gjort mer på færre timer, prisene på tjenester faller, og du ender med å jobbe like mye som før. Eller mer.

Får du gjort 10 ganger så mye på en time, blir også prisen for å ta fri en time 10 ganger så høy. Det er en loop, og vi ender som krumryggede, søvnmanglende, firkantede zombier.

Jeg bruker KI flittig

Ja, jeg bruker KI. Klart det. DNB kutter 400 årsverk, Gjensidige inntil 40 årsverk og Tryg 39 årsverk, Sparebank 1 legger ned et kundesenter med 113 ansatte, og jeg vil nødig være blant de nedbemannede. Derfor har jeg satt meg grundig inn i det og blitt en flittig KI-mann. Jeg har agenter som jobber for meg. Tenk det.

Igår laget jeg til og med en app. Det tok fem minutter. Det er fint og flott. Men det er en app med bismak. Når enhver arbeidsoppgave går ut på å instruere en kunstig intelligens, mister man raskt ferdighetene til å gjøre ting selv. Kanskje blir man dummere og latere, kanskje blir man bare annerledes. Det blir i alle fall monotont.

Den nye oljen

Da vi fant oljen, nøyde vi oss ikke med vanlig skatt. Oljen tilhører fellesskapet og gir ekstraordinær avkastning – derfor har vi en samlet skattesats på 78 prosent. Der var vi gode. Pengene går til Oljefondet, som skal gå tilbake til folket.

Ifjor brukte norske datasentre rundt 3 TWh strøm. De står og durer og bidrar ikke akkurat til omgivelsene. De pumper ikke opp noe av bakken, men de lever av vannkraft, kald luft og tar opp plass. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at datasentre i Norge vil bruke rundt 8 TWh allerede i 2030. Kommer det ikke tilsvarende kraftproduksjon, vil vi kjenne det på strømprisen.

Så i tillegg til å snu verden på hodet og presse et produkt ned over hodet på oss, som vi mer eller mindre er nødt til å betale for om vi skal holde oss konkurransedyktige, stjeler de ressursene våre. Egentlig er det forbrukeren som burde ta betalt av OpenAI, Anthropic og xAI.

KI-bransjen er allerede her. I Narvik bygger Nscale og Aker et datasenter på 230 megawatt. OpenAI skulle egentlig ta en stor del av kapasiteten, men trakk seg, og Microsoft tok over.

Da Senterpartiet, SV og Rødt ville utrede høyere elavgift for datasentre i vår, kom det ikke med i tilrådingen fra finanskomiteen. Flertallet fryktet konkurransevridning. Men regnekraft er den nye oljen, og vi bør gjøre som vi gjorde den gang: Skattlegge og føre pengene tilbake til norske husholdninger.

Sam Altman er opptatt av hvordan verdens begrensede ressurser fordeles. Det bør vi også være.