PISA 2025: 4/10 norske gutter leser for dårlig til å klare seg i arbeidslivet

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun la frem PISA 2025 selv tirsdag. Hun mener resultatene er så alvorlige at de må legges frem av ansvarlig departement. I 2015 lå norske femtenåringer over OECD-gjennomsnittet i alle tre målte fag. Nå ligger de under.

Fallet er størst i lesing. Snittet er 453 poeng, ned 5 prosent fra forrige måling i 2022 og 11,7 prosent siden 2015. Matematikken står på 452, ti prosent lavere enn i 2015. Naturfaget står stille siden 2022, men ligger 5,6 prosent under 2015-nivået. Forskning gjort utenfor Norge vurderer at 20 poeng tilsvarer et helt skoleår med læring, og i lesing er 60 poeng borte siden 2015.

6469 norske elever ved 281 skoler tok prøven mellom mars og mai ifjor.

Men 10,4 prosent av de uttrukne elevene til PISA-undersøkelsen fikk fritak. Det er den høyeste andelen siden Norge begynte å delta i 1999. I 2022 var den 7,3 prosent. Norge er ett av seks land som får en offisiell merknad for høy eksklusjon. OECDs grense går ved 5 prosent.

Fritak gis elever med funksjonsnedsettelse, lærevansker eller svake norskkunnskaper, og avgjørelsen taes på den enkelte skole. Noen skoler fritar ingen, andre mange. En av grunnene skoleledere oppgir er at man vil skjerme sårbare elever fra nok et nederlag. Prosjektleder Fredrik Jensen ved Universitetet i Oslo anslår at resultatet ville vært enda dårligere med deltagelse på 2015-nivå.

Samtidig med den vanvittige nedgangen i prestasjon har karakterene gått motsatt vei. Avgangskullet fra grunnskolen iår fikk 42,2 grunnskolepoeng, 1,4 poeng mer enn kullet i 2015. Udir slår fast at karakterene i videregående har steget siden begynnelsen av 2010-tallet, og at færre får de tre laveste karakterene enn i 2008–2009.

Kanskje hadde barna gjort det noe bedre, om de ikke fikk så urealistisk gode tilbakemeldinger?

Fire av ti gutter leser for dårlig

Mestringsnivå 2 er minstekravet OECD mener en femtenåring bør nå for å klare videre skolegang og arbeidsliv. Andelen som havner under, har vokst i alle tre fag. I lesing har den gått fra 15 til 34 prosent siden 2015. I matematikk fra 17 til 38 prosent. I naturfag fra 19 til 29 prosent.

For guttene er lesetallet 41 prosent.

Direktør Morten Anstorp Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet mener dette er det verste. «Det betyr at altfor mange mangler kompetanse som er nødvendig for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse når de går ut av grunnskolen. Utviklingen tyder på at vi ikke fanger opp alle som strever tidlig nok», sier han i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

Seks timer om dagen i Norge

PISA 2025 testet 760 000 femtenåringer i 91 land, og samlet er leseresultatet det svakeste siden målingene startet i 2000. Generalsekretær Mathias Cormann sier mer skjermtid og mindre lystlesing har fulgt hverandre.

Elevene i OECD-landene oppgir at de bruker 3,4 timer på digitale enheter i fritiden hver hverdag, og tre timer til i skolearbeid hjemme og på skolen.

De norske tallene ligger langt høyere, men er ikke målt på samme måte. SSBs mediebruksundersøkelse fant iår at 13- til 15-åringer bruker rett over seks timer på skjerm hver dag, hvorav tre timer går til sosiale medier. Det er mer skjermtid enn folk over 35 har, påpeker seniorrådgiver Fam Vivian Bekkengen i SSB. Helsedirektoratet anbefaler at en 13-åring holder seg under halvannen time på fritiden, og en 18-åring under tre. Etter redaksjonens syn burde anbefalingene vært langt skarpere.

Ungdata 2025 fant at 73 prosent av elevene på ungdomstrinnet bruker mer enn tre timer foran skjermen daglig utenom skoletiden. Rett før pandemien var andelen 65 prosent.

OECD-rapporten viser at elever som blir forstyrret av skjermer i timene, gjør det dårligere i naturfag i 59 av 82 skolesystemer. Mer enn hver fjerde elev sier medelever mister konsentrasjonen av digitale enheter i naturfagstimene.

AI er nådestøtet

OECD har også tall på hva elevene bruker AI til. 46 prosent bruker AI-chatboter til å lære minst én gang i uken. De som bruker AI daglig til å oppsummere tekster, scorer nesten 30 poeng lavere i naturfag enn de som aldri gjør det. I skriveoppgaver er gapet 28 poeng, 509 mot 481.

Men elever som bruker AI ukentlig til å lære noe, altså ikke til å produsere svaret, scorer høyest av alle på rundt 500 poeng. OECD understreker at teknologien bare styrker læringen når den brukes bevisst, og ikke som en erstatning for oppmerksomhet, innsats og forståelse.

Tallene sier ikke eksplisitt at chatboter gjør elevene dårligere. De kan like gjerne bety at elever som allerede strever, er de som griper etter hjelpen.

Et forbehold står i selve pressemeldingen: Norske elever oppgir lavere innsats på PISA-prøven enn snittet i OECD-landene. Noe av fallet kan altså handle om hva elevene gidder, ikke bare om hva de kan.

Prøven ble tatt på skjerm

I seg selv er PISA-undersøkelsen to timer på datamaskin. Skjermbrukutvalget skrev i utredningen «Det digitale (i) livet» at studier viser dårligere leseforståelse på skjerm enn på papir, særlig for lange, sammenhengende informasjonstekster.

Utdanningsdirektoratet anbefalte i februar 2024 at mobiltelefonen og smartklokken skulle ut av klasserommene, fra barneskolen til videregående. Elevene som tok prøven gikk i femte klasse da skolene stengte i 2020.

Nordtun vil vente med debatten om hvilke grep som må taes, av respekt for sørgeperioden. Skjermen forklarer neppe hele fallet. I mellomtiden jobber undertegnede videre med dokumentarfilmen Generasjon Zombie. Du kan se flere klipp fra opptakene på Teknokratiets Instagram-konto.