Er Generasjon Z litt dumme?

I fare for å virke gammel: Er norske tenåringer dummere enn før?

Generasjon Z: Da OECD la frem PISA-resultatene for 2022, manglet 31 prosent av norske 15-åringer grunnleggende regneferdigheter. Fire år tidligere var tallet 19 prosent.

Det er nesten en tredjedel av et helt ungdomskull.

Matematikkresultatet er det svakeste Norge noensinne har målt. 468 poeng er 33 lavere enn i 2018. Lesing falt 23 poeng til 477, det laveste siden målingene startet i 2000. Naturfag falt 12. Nedgangen var større i Norge enn OECD-snittet.

Hva har skjedd?

Pandemi

Pandemien slo ikke positivt ut på hverken regneferdigheter eller mentalhelse. Men hjernekrympingen begynte før det. Og det er ikke de unges feil.

Financial Times-journalisten John Burn-Murdoch gikk gjennom benchmark-testene på tvers av rike land og fant at bruddet kom rundt 2012. PISA-resultatene falt mer mellom 2012 og 2018 enn de gjorde i pandemiårene.

Blant voksne i OECD-landene ligger nå 25 prosent på eller under det laveste nivået i tallforståelse. De regner med hele tall og runde prosenter, men ikke med brøk, forholdstall eller flere trinn. I USA gjelder det 34,2 prosent.

En av OECDs egne eksempeloppgaver ligger akkurat over denne grensen: Hvor mange liter bensin er igjen på tanken, når nålen står et sted mellom strekene og du vet at tanken rommer 60 liter?

Sosialpsykolog Jonathan Haidt lanserte begrepet «den store omkoblingen» i boken The Anxious Generation og daterer skiftet til den samme perioden. Mellom 2010 og 2015 skjedde det noe på kryss av omtrent alle kurver for intellektuelle ferdigheter og mental og fysisk helse. Dette var årene da stort sett alle vestlige tenåringer fikk smarttelefon og sosiale medier.

Innvandring

Det finnes også en annen nærliggende forklaring som bør utelukkes før vi går videre: Andelen minoritetsspråklige elever i det norske PISA-utvalget steg fra 12,4 prosent i 2018 til 15,9 prosent i 2022.

De skårer i snitt 36 poeng lavere enn majoritetselevene i matematikk. Ganger man de to tallene mot hverandre, trekker den endrede sammensetningen det nasjonale snittet ned med i overkant av ett poeng. Det er vår egen utregning, og den forklarer noe, men ikke fallet på 33 poeng.

Blant majoritetselevene alene lå 27 prosent under grunnleggende mestringsnivå i matematikk. Fjerner man hver eneste minoritetselev fra utvalget, ville fortsatt mer enn hver fjerde norske 15-åring ligge under.

Avstanden mellom gruppene krymper dessuten. I 2012 var forskjellen i matematikk 47 poeng, i 2022 var den 36. På grunnskolepoeng ble avstanden mellom innvandrere og øvrige elever redusert med ett poeng mellom 2013 og 2022. Og på nasjonale prøver falt både lesing og regning for alle grupper på alle trinn fra 2022 til 2024.

Flyktningene fra Ukraina kom våren 2022 og har ikke rukket å bli med i regningen ennå. Hva de gjør med tallene, får vi vite 8. september, når PISA 2025 legges frem.

Gjør det bedre på én ting

I 2023 gikk psykologene Elizabeth Dworak, William Revelle og David Condon gjennom 394 378 amerikanske voksne testet mellom 2006 og 2018. Mønsteroppgavene falt, de der du får et rutenett med figurer og skal finne den som mangler. Tall- og bokstavrekker falt. Språklig resonnering falt.

Det bratteste fallet var hos dem mellom 18 og 22 år, og blant dem med kortest utdannelse.

Men én delprøve ble kandidatene bedre på mellom 2011 og 2018: Tredimensjonal rotasjon – evnen til å snu en figur inne i hodet og se den fra en annen vinkel. Trolig henger det sammen med dataspill.

Deltagerne meldte seg selv til testingen på nett, så utvalget er ikke representativt. PISA er derimot et trukket utvalg av hele årskullet, og peker samme vei.

Ikke alle funn peker den veien. En finsk åtteårsstudie fant at barna med mest skjermtid gjorde det best på kognitiv prosessering som tenåringer, men der var skjermtiden selvrapportert.

Negativ Flynn-effekt

På sesjon ser man også den negative Flynn-effekten tydelig. Økonomene Bernt Bratsberg og Ole Rogeberg ved Frischsenteret hentet ut 736 808 resultater fra menn født mellom 1962 og 1991. Snittet toppet seg med 1975-kullet og har falt siden.

De sammenlignet også brødre med hverandre. I familie etter familie gjorde lillebror det dårligere enn storebror: Samme foreldre, samme hjem, samme arv, og likevel et svakere resultat. Med andre ord er det miljøfaktorer som spiller inn. Som skjermene.

Når man fjerner telefonen

Sara Abrahamsson har ved Norges Handelshøyskole undersøkt norske ungdomsskoler som innførte mobilforbud. Blant jentene slo forbudet kraftig ut: Karakterene steg, særlig blant dem fra hjem med lav sosioøkonomisk status.

Kontakten med helsevesenet for psykiske plager falt med inntil 60 prosent, og fire år etter forbudet rapporterte jentene inntil 43 prosent mindre mobbing.

Björn Tyrefors ved Institutet för Näringslivsforskning i Stockholm har målt det samme i svenske skoler, og finner ingen effekt på karakterene. Effekten er «ganske nær null», som han selv oppsummerer det.

Noe halvpositivt på tampen

Oppi all tragedien viser tall fra Ungdata fra 2024 at andelen norske ungdommer som trener fast, er den høyeste på ti år. Samtidig er det kanskje ikke så rart at behovet er så sterkt. Sosiale medier fører til økt kroppspress og med et kamera rettet rett i fleisen til enhver tid blir man mer opptatt av det ytre.

Samtidig sitter vi mer stille enn før, og har derfor større behov for treningssentre og idrett, enn før da man var mer naturlig aktiv.

Så ja. Generasjon Z regner dårligere, leser dårligere og resonnerer dårligere enn tidligere generasjoner.

Det er ikke svartmaling. Det er målt i PISA, i amerikanske evneprøver og i norske sesjonsdata. Så er bare spørsmålet hva vi kan gjøre for å snu trenden.