New York forbyr AI i skolen for 600 000 barn – Norge bør gjøre det samme

Fra dette skoleåret er all generativ AI som elevene selv bruker, forbudt for de yngste i byens barnehagetilbud til og med åttende klasse. Forbudet gjelder i ett år og rammer rundt 600 000 elever, to tredjedeler av byens offentlige skoleelever, ifølge kunngjøringen fra borgermesterens kontor. Byen kaller det det bredeste forbudet mot AI i skolen i USA.

Chatboter som er laget for å være en venn, såkalte companion-chatboter, er forbudt på alle trinn. Unntak fra forbudet gjelder hjelpemidler for elever med funksjonsnedsettelser, elever som lærer engelsk, og yrkesrettede fag som programmering.

Lærerne kan fortsatt bruke AI til å planlegge undervisningen og til administrativt arbeid. De kan ikke bruke det til å rette oppgaver, avgjøre om en elev skal flyttes opp, eller i samtaler med elever i krise.

Ingen skjermer før tredje klasse

For til og med andre klasse blir elevene uten skjerm i timene. For tredje til femte klasse anbefaler byen maks 30 minutter om dagen på egen enhet. For sjette til åttende klasse anbefales maks 45 minutter.

I januar 2023, fem uker etter at ChatGPT kom, stengte New Yorks skoler tilgangen. I mai samme år snudde daværende skolesjef David Banks og kalte forbudet «knee-jerk fear», altså refleksmessig frykt.

Et første utkast til nye regler kom i mars iår, og skolesjef Kamar Samuels har senere innrømmet at det bommet. Foreldregrupper samlet underskrifter for et forbud, og over halvparten av bystyrets medlemmer skrev under på et brev med samme krav.

Borgermester Zohran Mamdani la frem forbudet 2. september. «Jeg har ennå ikke sett én studie som viser at AI er bra for elever på barne- og ungdomsskolen, med unntak, selvfølgelig, av forskning betalt av de samme selskapene som skal tjene penger på det», sier han ifølge NY1.

Kun fem verktøy

På videregående er AI i skolen tillatt, men strengt begrenset. Byen har godkjent fem pilotverktøy og maks fem klasser per skole kan bruke dem – alltid med en lærer til stede, og maks 50 000 elever deltar.

Alle elever på videregående får dessuten to økter à 45 minutter i året om hvordan AI fungerer, hvilke skjevheter og risikoer den har, og hvordan de vurderer svarene.

Julie Samuels, som leder bransjeorganisasjonen Tech:NYC og som selv sitter i byens nye arbeidsgruppe for teknologi i skolen, gir byen ros for grepet. Hun vil likevel at videregående skal få mer tilgang, fordi elevene skal ut i et arbeidsliv der de må forstå AI og bruke den trygt.

Kun veiledende her hjemme

Norge fikk egne nasjonale råd om AI i skolen i juni. Fra skolestart skal elever på 1. til 7. trinn «i all hovedsak ikke gis tilgang til kunstig intelligens», ifølge anbefalingene fra regjeringen. På ungdomstrinnet kan elevene bruke AI gradvis og forsiktig, når lærerne har lært nok selv.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun begrunnet det med at de yngste mangler kunnskapen, den kritiske refleksjonen og selvreguleringen som skal til.

Men ingen norsk skole er pålagt å følge rådene. De sier ingenting om skjermtid, og de stopper ved 7. trinn, mens New York tar med elevene til de er 13 og 14 år.

Utdanningsdirektoratet skal etter planen presisere rådene innen 1. oktober.

PISA-tallene

I PISA 2025 ligger norske femtenåringer under OECD-snittet i alle tre fag, og i lesing har de mistet 60 poeng siden 2015.

OECD har også målt hva elevene bruker AI til. De som bruker den daglig til å oppsummere tekster, scorer nesten 30 poeng lavere i naturfag enn dem som aldri gjør det.

New York har gjort AI-forbudet til en regel. Med ukens PISA-resultater burde Norge gjøre det samme.