
Tysk domstol:
Trumps AI-direktiv, signert 2. juni, ber teknologiselskaper dele sine mest avanserte AI-modeller med myndighetene inntil 30 dager før lansering. Deltakelsen er frivillig.

Presidentdirektivet ble signert 2. juni og ber teknologiselskaper delta i et frivillig testprogram. Programmet vurderer om nye AI-modeller har evner som kan brukes til cyberangrep.
Selskaper med slike modeller bes om å gi myndighetene tilgang i opptil 30 dager før lansering. Myndighetene bestemmer dessuten hvem andre som får innsyn i perioden.
Et tidlig utkast av Trump AI-direktivet ga myndighetene opptil 90 dager til å gjennomgå nye modeller. Men utkastet møtte kraftig motstand fra industrien. Det endelige dokumentet kuttet vinduet til 30 dager.
Direktivet oppretter også et felles cybersikkerhetssenter der myndigheter og teknologiselskaper koordinerer arbeidet med å avdekke sikkerhetshull, verifiserer funn og distribuerer oppdateringer. Finansdepartementet har ansvaret og skal ha senteret på plass innen 30 dager fra signeringen.
Direktivet er tydelig på ett punkt: Det gir ikke myndighetene rett til å kreve godkjenning av AI-modeller før lansering.
Det er lett å lese det som en forsikring til industrien, og det er trolig akkurat det det er. Frivillige programmer har likevel en lei tendens til å utvide seg over tid.
Det mest interessante med Trump AI-direktivet er hvem som har signert det. Trump-administrasjonen har siden 2025 profilert seg sterkt pro-industri og mot det meste som minner om AI-regulering. Scientific American kaller direktivet en «drastisk kursendring» fra administrasjonens tidligere linje.
Motivasjonen er trolig cybersikkerhet, ikke AI-politikk i tradisjonell forstand. Dersom fremtidige avanserte AI-modeller kan utnyttes til cyberangrep mot kritisk infrastruktur, har myndighetene interesse av å kjenne svakhetene før de havner i feil hender.
For norske og europeiske selskaper som bygger på avanserte AI-modeller fra USA – OpenAIs GPT-serie, Googles Gemini, Anthropics Claude – er dette potensielt relevant. Dersom store AI-selskaper lar amerikanske myndigheter sile modellene på forhånd, kan det påvirke hva som til slutt slippes til resten av verden.
EU-kommisjonens AI-forordning trer fullt i kraft i 2027 og stiller egne krav til modeller for allmenne formål. Europa og USA beveger seg i samme retning, men der USA drives av nasjonale sikkerhetsinteresser, handler EU-prosessen om forbrukervern og grunnleggende rettigheter.
6. juni kl. 08:00

Tysk domstol:




