Hva er ivermectin? Jeg testet det omstridte Covid-legemiddelet

Kontroversen rundt ivermectin har gjort meg nysgjerrig helt siden pandemiens begynnelse. Samtidig som stoffet nærmest var forbudt under Covid, hevder flere at det kan kurere sykdommen og at det kan ha effekt mot andre virus, og til og med kreft.

Denne uken fikk debatten ny fart. Anthony Fauci, tidligere direktør for National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID), satt onsdag 29. juli nesten tre timer foran Senatets komité for innenrikssikkerhet. Den 85 år gamle immunologen som la premissene for Covid-håndteringen i store deler av verden, påberopte seg det femte grunnlovstillegget 111 ganger og svarte ikke på et eneste spørsmål.

Dette er samme mann som under pandemien hevdet at han og hans kolleger hadde absolutt ingenting å skjule. Komitéleder Rand Paul hadde innkalt Fauci med stevning og varsler nå avstemning om å holde ham i forakt for Kongressen. Fauci mener på sin side at Paul først og fremst vil ha ham bak lås og slå.

Ron Johnson

En av dem som stilte spørsmål var republikanske senator Ron Johnson. Han har holdt liv i ivermectin-sporet siden 2021.

Johnsons spørsmål handlet i bunn og grunn om hvilken dokumentasjon helsemyndighetene la til grunn da legemiddelet ble frarådet.

Men hva er ivermectin, hvordan virker det i kroppen, og hvorfor mente Fauci at det var farlig å ta mot Covid-19?

Vidundermiddelet ivermectin

Historien begynner i 1973. Den japanske mikrobiologen Satoshi Ōmura isolerte jordbakterien Streptomyces avermitilis fra en prøve tatt nær en golfbane sør for Tokyo. Hos Merck fant den irskfødte forskeren William C. Campbell frem til virkestoffet avermectin i 1975.

I 1981 kom den videreutviklede og langt mer effektive varianten ivermectin på markedet, først til dyr. Fra 1987 fikk mennesker middelet, gratis, gjennom Mercks eget donasjonsprogram.

Ivermectin revolusjonerte behandlingen av noen av verdens mest ødeleggende tropiske sykdommer, særlig elveblindhet og lymfatisk filariase.

Nobelprisen kom først 42 år etter jordprøven. I 2015 delte Ōmura og Campbell den ene halvdelen av Nobelprisen i medisin for oppdagelsen. Den andre halvdelen gikk til kinesiske Tu Youyou for malariamiddelet artemisinin.

Prisen handlet det året utelukkende om parasittsykdommer. Helsemyndigheter verden over har siden understreket at den ikke var noen godkjenning av middelet mot virusinfeksjoner som Covid-19.

Likevel mener mange at ivermectin kan være effektivt mot viruset. Patentet gikk ut i 1996, og siden har hvem som helst kunnet produsere middelet. Merck, som hadde enerett frem til 1996, slå fast i februar 2021 at det ikke fantes vitenskapelig grunnlag for å bruke ivermectin mot Covid-19. Samtidig utviklet selskapet sin egen Covid-pille, molnupiravir, som fikk nødgodkjenning i desember samme år. Man kan jo lure på motivasjonen.

Hvorfor mot Covid?

Ivermectin er i utgangspunktet et antiparasittisk middel. I dyr og mennesker med parasittinfeksjoner binder stoffet seg til glutamatstyrte kloridkanaler i nerve- og muskelceller hos parasitten. Kanalene åpnes, kloridioner strømmer inn, og parasittens nerveceller lammes.

Ormen eller midden dør, uten at det skjer noe tilsvarende i menneskekroppen – vi mangler nemlig denne typen kloridkanaler. Vår egen variant, GABA-reseptoren, ligger godt beskyttet bak blod-hjerne-barrieren, og ved normale doser slipper ivermectin ikke gjennom.

Det er derfor middelet regnes som så trygt: Det rammer parasitten, ikke verten. Nettopp dette gjorde at man turte å dele ut ivermectin i massevis i tropiske strøk.

Australsk forsøk satte ivermectin i søkelyset

Interessen for ivermectin mot Covid-19 skjøt fart etter en australsk laboratoriestudie fra Monash University i april 2020. Der viste forskerne at ivermectin, tilsatt cellekulturer infisert med SARS-CoV-2, kunne redusere mengden virus kraftig i løpet av 48 timer.

Den foreslåtte mekanismen gikk ut på at stoffet hemmer importin alfa/beta1, et proteinpar mange virus kaprer for å frakte sine egne proteiner inn i cellekjernen og dempe cellens immunforsvar. Blokkeres transporten, bekjemper cellen infeksjonen lettere selv.

Problemet var dosen. Konsentrasjonen som ga effekt i petriskålen tilsvarte omtrent 50–100 ganger mengden ivermectin som er godkjent for mennesker. Skulle man oppnådd samme konsentrasjon i blodet, måtte man ha tatt doser langt over det som regnes som trygt.

Likevel grep flere leger og forskere, særlig i Latin-Amerika, India og deler av USA, til stoffet tidlig i pandemien, i mangel på alternativer.

Observasjonsstudier fra disse miljøene rapporterte lovende resultater, og en gruppe amerikanske intensivleger, Frontline Critical Care COVID Alliance (FLCCC), samlet dataene i egne metaanalyser og begynte å anbefale ivermectin forebyggende og i tidligbehandling.

Fant ingen effekt

Senere tegnet store randomiserte studier et annet bilde. Det brasilianske TOGETHER-forsøket og det amerikanske ACTIV-6-forsøket, begge med tusenvis av deltakere, fant ingen statistisk signifikant effekt av ivermectin på sykehusinnleggelse eller dødelighet ved Covid-19.

Verdens helseorganisasjon frarådet bruk utenom kliniske studier allerede i 2021. Og én av studiene FLCCC lente seg tungt på, den egyptiske Elgazzar-studien, ble senere trukket tilbake etter mistanke om plagiat og manipulerte data.

Samtidig fant ingen av de store studiene at ivermectin var farlig. Ved godkjente doser tåler folk middelet godt, og bivirkningene er stort sett milde. Så hvorfor ble ivermectin så avskrevet av helsemyndighetene i pandemiens heteste dager? Var de ikke desperate etter noe som virket?

Mener ivermectin kan mer

Skal man tro tilhengerne av ivermectin, stopper ikke vidunderet ved Covid. FLCCC hevder ivermectin har en bredspektret antiviral effekt som i prinsippet skulle virke mot de fleste RNA-virus: Dengue, zika og influensa, basert på samme mekanisme som ble foreslått mot SARS-CoV-2. Men heller ikke her finnes det store, kontrollerte studier på mennesker som bekrefter effekten ved trygge doser.

Andre påstander inkluderer at ivermectin kan brukes forebyggende i lave, jevnlige doser for å beskytte friske mot smitte, og at det har en antiinflammatorisk virkning som demper den såkalte cytokinstormen ved alvorlig sykdom.

Den ferskeste ideen handler om Parkinson og Alzheimer. En studie i Cell & Bioscience fra 2024 viser at ivermectin øker dopaminfrisettingen i striatum hos mus, som er en relevant mekanisme ved Parkinson. Men veien fra mus til pasient er lang, og dosene som anbefales i nettmiljøene ligger flere ganger over det som er godkjent for mennesker.

I 2021 fikk de amerikanske giftinformasjonssentralene 1143 meldinger om ivermectin-eksponering fra januar til august, 163 prosent flere enn året før, og CDC sendte ut helseadvarsel 26. august. Nesten alle de alvorlige tilfellene handlet om hestepasta og kuformuleringer, ikke om tabletter fra apotek.

«Du er ikke en hest»

Ivermectin ble et politisk symbol sommeren 2021. FLCCC-legene hadde jobbet i et år for å få middelet inn i retningslinjene, Ron Johnson løftet saken i Senatet, og da podkastverten Joe Rogan fortalte at han tok ivermectin mot Covid i september, var koblingen til den amerikanske høyresiden etablert.

FDA gikk ut med skarpe advarsler. Den mest kjente kom på Twitter i august 2021: «You are not a horse. You are not a cow. Seriously, y'all. Stop it.» Apotek flere steder i USA strammet inn utleveringen, og et legemiddel som til da var brukt i milliarder av doser mot parasittsykdommer, ble omtalt som noe på linje med ormekur til hest.

Tre amerikanske leger saksøkte FDA for å ha gått utenfor sitt mandat, og i 2024 inngikk byrået forlik og fjernet innleggene.

Advarselsbølgen eskalerte i takt med at middelet ble et høyresidesymbol, ikke i takt med ny dokumentasjon om skadevirkninger.

Hva er vitsen med et legemiddel ingen tjener penger på?

I et intervju med Megyn Kelly forklarte Robert F. Kennedy Jr. i mars 2022 at amerikansk lov sperrer for nødgodkjenning av en vaksine hvis det finnes et godkjent legemiddel som virker mot samme sykdom. Hadde noen innrømmet at ivermectin virket, ville vaksinene vært ulovlige å nødgodkjenne.

FDA ga derimot remdesivir full godkjenning mot Covid-19 den 22. oktober 2020, og syv uker senere ble Pfizer-vaksinen nødgodkjent likevel. Kravet gjelder samme bruksområde, og en behandling er ikke et alternativ til forebygging. Kennedys juss holder altså ikke.

Men se på hvilket middel som fikk drahjelp. Studien som banet vei for remdesivir, ACTT-1, ble drevet av NIAID, altså Faucis eget institutt. Han presenterte resultatene fra Det hvite hus 29. april 2020 og kalte dem «a very important proof of concept». Kort etter slo han fast at remdesivir ville bli standardbehandling.

Dokumentasjonen var tynnere enn ordbruken. ACTT-1 viste raskere tilfriskning, 10 dager mot 15, men ingen sikker effekt på dødelighet. WHOs SOLIDARITY-forsøk med 11 266 pasienter i 30 land fant ingen effekt på dødelighet i det hele tatt, og WHO frarådet middelet i november 2020, én måned etter FDAs godkjenning. Science kalte det «a very, very bad look».

Bivirkningsprofilen er dessuten omstridt. Flere studier har funnet en sammenheng mellom remdesivir og akutt nyreskade, mens andre ikke finner noen. Alvorlig Covid kan gi nyreskade i seg selv, og det var de sykeste pasientene som fikk middelet, så spørsmålet lar seg vanskelig avgjøre.

En kur med remdesivir kostet 3120 dollar. Ivermectin koster småpenger.

Vi vet at dersom det skulle finnes et billig legemiddel mot Covid som ivermectin, vil etterspørselen etter dyre medisiner og vaksiner falle. Og som de fleste vet, er det mye penger i helse. Bare til doser for 2022 og 2023 satte den norske regjeringen av 3,5 milliarder kroner, for minst 10 millioner doser. Prisene i kontraktene med produsentene er hemmelige.

Det var altså ingen som tjente store penger på at det billige alternativet vant frem. Mens det var ekstremt mye penger i nye legemidler og vaksiner.

Kreft

For de som vil og tror at ivermectin fungerer, er det mye som skjer om dagen. Det siste bruksområdet ivermectin-fansen mener har potensiale er kreft.

Flere laboratoriemiljøer har sett at stoffet hemmer vekst i enkelte kreftcellelinjer i cellekultur, omtrent som med SARS-CoV-2, men med nøyaktig samme innvending: Konsentrasjonene som virker i skålen, oppnår man ikke i en pasient.

Interessen skjøt fart da skuespilleren Mel Gibson fortalte i Rogans podkast 9. januar 2025 at bekjente av ham hadde blitt friske av kreft ved hjelp av ivermectin.

Forskere ved UCLA og Virginia Tech målte utslaget i journaldata fra over 68 millioner amerikanske pasienter og publiserte funnene i JAMA Network Open i mai 2026. Forskrivningen av ivermectin doblet seg det neste halvåret. Blant kreftpasienter var den mer enn 2,5 ganger høyere enn året før.

I en rimelig fersk studie fikk 197 kreftpasienter ivermectin og mebendazol, 122 av dem fullførte et halvt år, og 84,4 prosent rapporterte klinisk gevinst. Nesten halvparten meldte om tilbakegang eller ingen påvisbar sykdom.

Men studien har ingen kontrollgruppe, pasientene rapporterte selv om sin egen kreft uten at noen verifiserte det, og 38 prosent falt fra underveis uten at det står hva som skjedde med dem.

Tidsskriftet Anticancer Research har lagt inn en «Expression of Concern» på artikkelen, altså en formell advarsel fra redaksjonen om at datagrunnlaget ikke holder mål.

Da jeg fikk tak i ivermectin

Uansett, høyre eller venstre, tinfoil eller ei: Da jeg var over gjennomsnittlig hyppig syk i vinter, som konsekvens av alle barnehavebasiluskene, var jeg på et tidspunkt oppsatt på å få tak i ivermectin. Bare for å prøve. Hvorfor ikke? Etter alt å dømme ville det ikke skade.

Men det skulle vise seg vanskelig. Legene jeg var i kontakt med hadde nærmest ikke hørt om middelet, og turte i alle fall ikke skrive ut noe reseptbelagt de ikke visste hva var. Omsider fikk jeg likevel et brett av en bekjent.

Med så dårlig tilgang har jeg vært svært sparsommelig, og kun tatt én til to tabletter. Jeg sparer fortsatt pillene til vi får en skikkelig runde utpå høsten en gang. Av å ta ivermectin har jeg i alle fall ikke blitt sykere. Tvert imot har jeg følt at jeg har blitt temmelig fort frisk. Hvem vet?

I fem amerikanske delstater får man nå ivermectin over disken: Tennessee, Texas, Arkansas, Idaho og Louisiana. Ellers kan man stikke en tur til Mexico eller Brasil. Eller bare kjenne en hyggelig lege her hjemme. Alternativt lyve på seg skabb.

I Norge er ivermectin reseptbelagt og godkjent mot skabb, men ikke mot Covid-19. Og det var dette skillet det dreide seg om under høringen i Washington: Ikke om ivermectin virker mot parasitter, det er udiskutabelt, men om hvor lite rom det fantes for åpen uenighet om et grensetilfelle, i en pandemi der myndighetene selv insisterte på at «vitenskapen var avgjort».

Vitenskapen er aldri fullt ut avgjort.