Lungepest i Russland? Dreper alle som ikke får behandling

Darja Sjipilova ble 28 år. Hun arbeidet ved pestinstituttet i Irkutsk, som overvåker pest i Sibir og Russlands fjerne østen, og døde natt til 2. oktober med alvorlig lungebetennelse. Uavhengige russiske medier melder at dødsårsaken var lungepest.

Ifølge The Insider og lokalnettstedet Ljudi Bajkala knuste hun 25. september et reagensglass med levende pestbakterier. Fire dager senere ble hun lagt inn. En annen teori er at hun ble smittet under feltarbeid i et område der gnagere bærer pesten, skriver Euronews. Ingen av teoriene er bekreftet.

Foreløbig liten risiko i Europa

Verdens helseorganisasjon (WHO) vurderer risikoen som moderat til lav i Irkutsk, lav i resten av Russland og svært lav i Europa. Russiske medier oppgir at mellom 189 og 197 personer som kan ha vært i kontakt med Sjipilova, er under observasjon. Myndighetene har meldt til WHO at ingen av dem har symptomer, sa talsmann Christian Lindmeier tirsdag, ifølge Time.

Prøvene har påvist to tilfeller av covid-19 og to av forkjølelsesviruset rhinovirus, og ingenting annet, opplyser det russiske smitteverntilsynet Rospotrebnadzor.

Ifølge WHO tar det én til syv dager fra smitte til sykdom, og ved lungepest kan det gå så fort som 24 timer. Blir ingen av de isolerte syke innen 9. oktober, bør saken være grei.

I Norge følger Folkehelseinstituttet med, men har ikke fått offisiell informasjon fra Russland. «Om det skulle være pest som er årsaken til dødsfallet, vil videre smitte kunne stanses med vanlige tiltak som smittesporing og behandling med antibiotika», sier seniorforsker Tone Bjordal Johansen til TV 2.

Pest skyldes en bakterie, ikke et virus

Der skiller pesten seg fra koronaviruset: Den skyldes bakterien Yersinia pestis, og vanlige antibiotika virker. Bakterien smitter vanligvis fra gnagere via lopper og gir byllepest, som sjelden smitter mellom mennesker.

Lungepest er den farlige varianten. Da sitter bakterien i lungene, og den sprer seg med dråper i luften fra den som er syk.

Uten behandling er lungepest 100 prosent dødelig, ifølge WHO. Antibiotika redder liv når pasienten får det det første døgnet etter at symptomene melder seg, men selv da dør rundt 30 prosent, oppgir britiske helsemyndigheter.

Norges siste pestepidemi var i 1654, ifølge Folkehelseinstituttet. Russland hadde sitt forrige bekreftede tilfelle i 2016, da en ti år gammel gutt ble smittet og overlevde.

Moskva sier lungebetennelse

Men russiske myndigheter bruker ikke ordet pest. Aleksej Tsydenov leder naborepublikken Burjatia. Han skrev først at kvinnen døde av pest, og rettet det senere til «muligens døde av pest», ifølge Meduza.

4. oktober slo Rospotrebnadzor fast at Sjipilova hadde «lungebetennelse av ukjent årsak». Prøvene viste ifølge tilsynet ingen mikroorganismer knyttet til arbeidet hennes, og en kommisjon fant ingen uhell ved instituttet. Kremls talsmann Dmitrij Peskov ba pressen holde seg til tilsynet og ikke til rykter.

Samtidig er tre bysykehus, et barnesykehus og en fødeklinikk i Irkutsk satt i karantene i opptil tre uker, i tillegg til sykehuset i Sjelekhov, der Sjipilova døde, melder Radio Svoboda. Over 60 ansatte har siden 2. oktober vært stengt inne på instituttet. En pårørende sier til radiokanalen at de sover på gulvet og på stoler.

De russiske reglene krever seks dagers observasjon av ansatte som har arbeidet med pestbakterien, skriver The Insider. Guvernør Igor Kobzev i Irkutsk sa mandag at pårørende i karantene kan bli skrevet ut neste uke.

USA følger med

USAs utenriksminister Marco Rubio sa mandag at amerikanerne overvåker saken: «I don't think it's cause for alarm, but it is cause for focus and a cause to just keep an eye on it». Departementet hans ba russiske myndigheter dele nøyaktig informasjon raskt og åpent, skriver Al Jazeera.

President Donald Trump sa samme dag at USA vil hjelpe Russland «as much as we can».

Ikke første gang

I 2009 døde forskeren Malcolm Casadaban ved University of Chicago av pest. Han var smittet av en svekket stamme som var studert i laboratorier i over 40 år uten at noen ble syke.

I 1979 døde minst 66 mennesker av miltbrann i den sovjetiske byen Sverdlovsk, dagens Jekaterinburg. Myndighetene skyldte på bedervet kjøtt. President Boris Jeltsin innrømmet i 1992 at militæret sto bak, og i 1994 viste en studie i Science at sporene kom fra et militært laboratorium i byen.

Hvor koronaviruset kom fra, er fortsatt ikke avklart, men mye tyder på laboratoriet. I august erkjente David Morens, rådgiveren til USAs tidligere smittevernsjef Anthony Fauci, at han skjulte e-poster om opphavet. Det er en smule ironisk at disse livsfarlige smittestoffene først og fremst ser ut til å komme fra institusjoner som skal forske på hvordan vi kan overvinne dem.

Om alvorlighetsgraden av Russlands lungepest er det foreløbig vanskelig å si noe sikkert. Men ingen møter en vanlig lungebetennelse med seks stengte sykehus og opptil tre ukers karantene. La oss allikevel ikke miste nattesøvnen helt enda.