Aldring er unødvendig, mener forsker. Han vil gi oss evig liv om tre år

Det er vitenskapens hellige gral. Ungdomskilden. Til alle tider har mennesket drømt om evig liv. På jorden eller i det hinsidige. Og nå kan vi være farlig nær. Med en eksponentiell utvikling drevet av kunstig intelligens kan aldringsgåten være løst innen få år.

Eller vi kan være like langt unna som alltid.

Tre år unna

Bill Andrews har jaktet på en kur mot aldring siden han var ti. Nå hevder han å være nær en pille du tar én gang hvert tiende år. Så lenge du får nye doser, kan du i prinsippet leve for alltid, gitt at pillen fungerer.

Andrews ledet forskerteamet i det kaliforniske bioteknologiselskapet Geron som fant telomerase hos mennesker. Telomerer er beskyttende endestykker på kromosomene, omtrent som plasttuppene på en skolisse. De blir litt kortere hver gang en celle deler seg, og når de er brukt opp, slutter cellen å dele seg.

Telomerase er et enzym som bygger telomerene opp igjen. Det er aktivt i kjønnsceller, stamceller og kreftceller, men skrudd av i resten av kroppen. Andrews vil skru det på igjen.

Selskapet hans, Sierra Sciences i Reno, har funnet et molekyl som får cellene til å lage 16 prosent av telomerasen han mener trengs. Forskningen koster to millioner dollar i måneden – mer enn selskapet får inn. Finner han en investor, lover han å ha pillen klar innen ett til tre år. Noen må jo være interessert i å putte penger i det.

Andre forskere er skeptiske: En studie i JAMA Oncology fra 2017 fant at lange telomerer henger sammen med høyere risiko for flere krefttyper. Så da gjenstår bare å løse kreftgåten.

Rekorden er fra 1997

Franske Jeanne Calment døde i 1997, 122 år og 164 dager gammel. Siden har ingen blitt så gammel som henne. Verdens eldste nålevende menneske er britiske Ethel Caterham, som fylte 117 i august.

Her hjemme går utviklingen saktere enn tidligere. Norske menn kan ifølge SSB forvente å bli 81,6 år. Økningen fra 2024 til 2025 var den laveste på 30 år.

Kurzweil: 2032

Ray Kurzweil, futuristen som i årtier har spådd nye teknologiske gjennombrudd med fenomenal presisjon, er den mest kjente optimisten. Han snakker om "longevity escape velocity" – tidspunktet der medisinen gir deg mer enn ett år ekstra levetid for hvert år du lever.

Kurzweil er mest kjent for "singulariteten" – hans begrep for øyeblikket der kunstig intelligens blir så mye smartere enn oss at utviklingen løper løpsk. Som hendelseshorisonten i et sort hull. Krysser man linjen er det ingen vei tilbake.

I mange år har han spådd at maskinene når menneskelig nivå i 2029, det mange kaller generell kunstig intelligens eller AGI (artificial general intelligence), og at singulariteten kommer i 2045. Listen over spådommer Kurzweil har fått rett i er lang, og det ligger heller ikke helt dårlig an med AGI-spådommen for 2029.

I Kurzweils øyne er det AI som skal gjøre evig liv mulig. «Vi kommer til å kunne prøve ut en milliard ulike løsninger på én helg», sa han til Boston Magazine. (Begrepet "evig liv" må forresten forstås med en klype salt. Ingenting varer evig.)

I februar sa han til Boston Magazine at vi innen 2032 vil vinne tilbake ett år for hvert år som går. «Innen syv år kommer vi til å finne ting som overvinner sykdom veldig raskt.» Kurzweil er 78 år og tar 70 til 80 kosttilskudd om dagen. Får han rett begynner han å bli yngre igjen som 84-åring.

Aubrey de Grey i LEV Foundation er også optimist, men mer konservativ enn Kurzweil. Han anslår at sjansen er 50 prosent for at vi når den samme milepælen i slutten av 2030-årene.

Er 150-åringen allerede født?

Harvard-professor David Sinclair har sagt det i mange år: «Den første personen som blir 150, er allerede født.»

Biologen Steven Austad sa det samme allerede i 2000. Demografen S. Jay Olshansky var uenig, og de to inngikk et veddemål. De la 150 dollar hver i et fond som løper til 1. januar 2150, og som kan være verdt opptil 500 millioner dollar når det gjøres opp. Olshansky tror rekorden da vil være 130 år.

Men det er ikke mange som tror at verdens første 200-åring er født. En studie i Nature Communications fra 2021 fant at kroppens evne til å hente seg inn etter sykdom og stress forsvinner helt et sted mellom 120 og 150 år. Er det med andre ord en grense for hvor gamle vi kan bli, uavhengig av medisin og teknologi? Eller kan vi alternativt laste hjernen vår opp i skyen når kroppen blir for gammel? Og få en robotkropp?

Ideen er at man kartlegger hver eneste kobling mellom nervecellene i hjernen og kjører kopien som et dataprogram. Kurzweil har spådd at vi kobler hjernen til skyen allerede i 2030-årene.

Det nærmeste vi er kommet, er en digital bananfluehjerne som spiller Doom. Den har 166 700 nerveceller, mens et menneske har 86 milliarder. Og selv om man skulle klare å kopiere en menneskehjerne i detalj, vet ingen om det er den samme personen som lever videre, eller bare noe som ligner.

Uansett, slik ser dagens futuristiske anslag ut:

• Ray Kurzweil: Ett år tilbake for hvert år som går, innen 2032
• Aubrey de Grey: 50 prosent sjanse for det samme i slutten av 2030-årene
• David Sinclair: Den første 150-åringen er født
• Steven Austad: Rekorden er 150 år i 2150
• S. Jay Olshansky: Rekorden er 130 år i 2150
• Nature Communications 2021: Grensen ligger mellom 120 og 150 år

De første forsøkene på mennesker

David Sinclair er i full gang med å sette teori ut i praksis med forsøk på mennesker. Hans selskap, Life Biosciences, har fått godkjennelse fra de amerikanske legemiddelmyndighetene til å prøve behandlingen ER-100 på pasienter med grønn stær. I juni fikk første pasient første dose.

Behandlingen bruker tre gener som kan skru cellene tilbake til en yngre tilstand. Hos mus har en beslektet metode med fire slike gener gitt svulster, og derfor testes nå sikkerheten, ikke levetiden. Forsøket gjøres kun på ett øye. Går det galt, har pasienten fortsatt ett igjen.

Bak forsøkene ligger mye penger. Altos Labs startet i 2022 med tre milliarder dollar fra blant andre Jeff Bezos og Jurij Milner. Retro Biosciences, som Sam Altman har finansiert, ble i mai verdsatt til 1,8 milliarder dollar. Det er med andre ord mye penger i liv.

Bryan Johnson måler alt

Verdens mest prominente forsøkskanin heter Bryan Johnson. Gründeren bruker over to millioner dollar i året på programmet Blueprint, og slagordet er «Don't Die». Han hevder flere av organene hans har biologisk alder som en 18-åring.

Målingene er hans egne og gjort på kun én person. Riktignok har han nylig fått følge av kjæresten Kate Tolo, som skal bli verdens mest målte kvinne. Kvinne- og mannskroppen kan reagere ulikt på samme behandling, og derfor lager de en egen protokoll for kvinner. Om han og dama lever lenger enn andre, kan ingen vite før om lenge. Men han ser unektelig bedre ut enn han gjorde for noen år siden, og det samme gjelder David Sinclair. Om enn litt rar.

Statistikken sier foreløbig nei

Olshansky ledet i 2024 en studie i Nature Aging av landene der folk lever lengst. I disse landene har forventet levealder kun økt med seks og et halvt år i snitt siden 1990, og økningen avtar stadig.

Olshansky forklarer det med at medisinen allerede har vunnet de enkle kampene. Infeksjoner og hjerte- og karsykdommer tar langt færre liv enn før, og det som står igjen, er aldring selv.

Men kanskje kan du ikke bruke dagens kurver til å forutsi fremtiden. For mye tyder på at vi står overfor et skifte på linje med industrialiseringen. Kurzweil mener ikke vi skal løse aldringsgåten med dagens teknologi. Han mener AI skal finne en løsning på problemet. Snart kan en maskin teste en milliard løsninger på en helg.

Så hva som skjer etter singulariteten er umulig å vite. Og det kan hende vi er farlig nær.