Hopp til hovedinnhold
Teknokratiet

Studie konkluderer at mer skjermtid i barndommen gir bedre hode som tenåring

Finske forskere fulgte barn i åtte år. De med mest skjermtid gjorde det best på kognitiv prosessering som tenåringer. Her er studiens svakheter.

Barn ser konsentrert på skjermen til et nettbrett innendørs
Skjermtid har vært behandlet som et rent minustall i debatten om barns oppvekst.FotoUnsplash

Skrevet av

Publisert

21. august

Lesetid

2 min

Forskere ved universitetene i Jyväskylä og Øst-Finland har fulgt en gruppe finske barn fra barneskolen til midten av tenårene. Barna som hadde rapportert mest skjermtid gjennom oppveksten, gjorde det best på kognitiv prosessering som tenåringer.

Det går på tvers av det meste som er skrevet om skjermtid de siste årene og bryter fullstendig med Teknokratiets oppfattelse av sammenhengen mellom barn, skjermtid og mental helse.

Sensorer på kroppen, spørreskjema om skjermen

Forskerne målte fysisk aktivitet og stillesitting med kombinerte puls- og bevegelsessensorer, ved tre anledninger gjennom de åtte årene. Skjermtiden derimot kom fra spørreskjema, altså barnas egne anslag over hvor mye de satt foran skjerm.

Læring, oppmerksomhet og arbeidsminne testet de med CogState, et testbatteri laget for å fange små forskjeller i hvor raskt og presist hjernen behandler informasjon.

Ikke mengden tid som avgjør?

Doktorgradsstipendiat Petri Jalanko ved Universitetet i Jyväskylä sier at skjermtid kan støtte kognitiv prosessering hos barn og unge, og at lærere og foreldre bør oppmuntre barn til å bruke skjermene på måter som fremmer aktiv tenkning, problemløsning, kreativitet og læring.

Studien målte hvor mye tid barna brukte, ikke hva de gjorde, og forskerne skriver selv at sammenhengene er komplekse og avhenger av målemetode, kjønn og aktivitetstype.

Jenter hadde mest igjen for lett fysisk aktivitet når arbeidsminnet ble målt. Gutter kom bedre ut av organisert, voksenstyrt aktivitet. Sensormålte og selvrapporterte tall pekte flere steder i hver sin retning, og forskerne peker på at en pulsmåler ikke kan se hva barnet holdt på med mens den målte.

Ikke enig

Det finske funnet peker motsatt vei av det vi selv har kalt den ekte zombie-apokalypsen, og av forskningen vi har omtalt som viser at skjerm svekker kognitive funksjoner.

Studien finner sammenhenger uten å si hva som forårsaker hva, og forskerne er tydelige på at den ikke beviser at skjerm gjør barn skarpere.

De ber om intervensjonsstudier før noen konkluderer. Den kan like gjerne fange opp at barn med gode forutsetninger søker seg til skjermer med innhold som krever noe av dem.

Skjermtid er sannsynligvis et for generelt begrep i denne sammenhengen. Det er forskjell på skjermtid og skjermtid.

21. aug. kl. 13:37

Les også