Oversikt
Meta sier opp 8 000 ansatte 20. mai. HR-sjefen sier rett ut at pengene skal til AI. Det er en gjenganger i big tech.
Sålangt er over 108 000 tek-arbeidere sagt opp i verden i år, ifølge Layoffs.fyi. Det er nesten 1 000 om dagen. April ble verste oppsigelsesmåned i big tech på nesten to år.
Tallene er ikke jevnt fordelt. Amazon kuttet 16 000 corporate-stillinger i første kvartal alene, omtrent halvparten av alle tek-oppsigelser i perioden. Microsoft tilbød 8 750 ansatte en frivillig sluttpakke, for første gang i selskapets historie. Det utgjør rundt 7 prosent av staben i USA. Oracle har kuttet et sted mellom 20 000 og 30 000. Meta sier opp 8 000 den 20. mai, og lar 6 000 åpne stillinger stå tomme. Google har 1 500 pågående kutt.
Samtidig planlegger de fire største, Alphabet, Microsoft, Meta og Amazon, å bruke rundt 725 milliarder dollar på AI-infrastruktur i 2026. Det er opp 77 prosent fra 2025, som allerede var rekordår. Det innebærer datasentre, brikker, energi-avtaler, og lønninger til folk som skal trene store modeller.
Les også: Dette er Gemini Intelligence – Google gjør det Apple ikke klarte
«For å finansiere de andre investeringene»
Tidligere sa selskapene gjerne at AI ikke var den direkte årsaken til kutt. Det ble forklart som restrukturering, etterdønninger av pandemi-overansettelse eller strategiske justeringer. Nå har språket endret seg.
Da Meta annonserte kutt den 23. april formulerte HR-sjef Janelle Gale seg tørt i en intern memo, gjengitt av Bloomberg og NPR: «Vi gjør dette som en del av vårt arbeid med å drive selskapet mer effektivt og for å la oss finansiere de andre investeringene vi gjør.» «De andre investeringene» omfavner blant annet Mark Zuckerbergs 145 milliarder dollars AI-satsning.
Sam Altman sier det høyt
Sam Altman, sjefen for OpenAI, sa noe annet relevant på BlackRocks US Infrastructure Summit i mars, ifølge Fortune: «Nesten alle selskaper som sier opp folk, skylder på AI, enten det handler om AI eller ikke.»
Han kalte det «AI vasking». Pandemi-overansettelse, innstramming og dårlige vurderinger pakkes inn i et AI-narrativ fordi det høres bedre ut for investorene. Noen kutt er AI-drevet, men det er nok også mange kutt som får AI-etikett fordi det selger bedre i kvartalsrapporten enn «vi ansatte for mange folk i 2021».
Likevel kan ikke en utvikler som har bygget reklamesystemer i ti år, bare bytte tittel til «AI-ingeniør». Verktøyene, matematikken og lønnsnivået er annerledes. De ledige stillingene innen maskinlæring og infrastruktur står åpne mens oppsagte fra reklame-, salgs- og HR-avdelinger må oppdatere LinkedIn.
Goldman Sachs anslo i april at AI sletter rundt 16 000 jobber i måneden i USA: 25 000 stillinger forsvinner fordi AI tar oppgavene direkte, kundeservice er blitt chatbot, dokumentgjennomgang skjer i en språkmodell. Samtidig dukker 9 000 nye jobber opp i kjølvannet med folk som bygger eller drifter AI selv. Men de som mister jobben er sjelden de som hyres inn.
Norge bygger ut, Big Tech kutter
Bildet ser litt annerledes ut hjemme. Telenor åpnet Norges første «AI factory» i november 2025, et datasenter for å kjøre norske AI-arbeidslaster på norsk jord. Schibsted og andre store norske teknologiselskaper har så langt ikke kunngjort sammenlignbare oppsigelsesrunder. Men det betyr ikke at AI-bølgen stopper ved Skagerrak. Det betyr at den ankommer Norge med litt forsinkelse, og kanskje gjennom andre kanaler.
