Hjernen er ikke ferdig utviklet ved 25 år. Tallet er ren gjetning

Ingen studie har vist at hjernen er ferdig utviklet ved 25 år. Psykiateren Bryon Adinoff ved University of Colorado og legen Julio Nunes ved Yale har tatt en grundig titt på forskningen og skrevet en fagartikkel om saken.

Adinoff begynte å lete da 25-årsterskelen dukket opp igjen og igjen i debatten om cannabis. Han fant ingenting. Da han spurte en AI-chatbot, mente den også at hjernen er ferdig utviklet ved 25-årsalderen, uten å oppgi legitime kilder.

– Jeg tror det bare er et fengende tall, sier Adinoff til universitetets eget nettsted.

Tallet kommer fra MR-maskinen

På 1990-tallet begynte hjerneforskeren Jay Giedd ved det amerikanske helseinstituttet NIMH å ta MR-bilder av de samme barna og ungdommene med noen års mellomrom. Slik kunne forskerne følge hvordan hver enkelt hjerne endret seg mens personen vokste opp.

Pannelappen sitter bak pannen og styrer planlegging og impulskontroll. Bildene viste at den endrer seg gjennom tenårene ved at hjernen kutter forbindelser som ikke lenger er i bruk. Pannelappen er blant de siste områdene som blir ferdig utviklet.

Men målingene stoppet rundt 20 år. Da tidsskriftet Time skrev om forskningen i 2004, sa Giedd: «If we had to pick a number now, we'd probably go to age 25.»

Psykologen Laurence Steinberg har forsket på ungdomshjernen i mange år, og innrømmet i 2022: «I honestly don't know why people picked 25.»

Modnes inn i 30-årene

Siden har forskere ved University of Cambridge studert MR-bilder fra 3802 personer mellom null og 90 år. De har sett på hvordan de ulike delene av hjernen er koblet sammen, og funnet fire vendepunkter: Ved 9, 32, 66 og 83 år.

Det største vendepunktet kommer rundt 32 år. Forskerne kaller hele perioden fra 9 til 32 for hjernens ungdomstid. Da bygger hjernen stadig om koblingene sine, og først etter 32 roer det seg.

Dette er et gjennomsnitt, understreker forskerne. Det sier noe om hvordan hjernen er bygget, ikke om når noen blir fornuftige mennesker.

Adinoff og Nunes mener at impulskontroll og følelsesregulering stort sett er på plass mellom 18 og 21 år. Resten skjer gradvis og ulikt fra person til person. Hverken de to eller Cambridge-forskerne finner noen stopp ved 25.

Fra myte til lov

25-årsgrensen har blitt en slags urban sannhet uten rot i virkeligheten, som har fått juridiske konsekvenser på mange forskjellige områder.

Også i Norge står tallet fast. Vinmonopolet skriver på egne nettsider at «studier viser at hjernen utvikles helt fram til man er i 25-årsalderen», og ung.no forteller unge at hjernen ikke er fullt utviklet før de er 22 til 25 år.

Norske lover har også grenser ved 25, selvom vi kun kan spekulere i om det er myten som ligger bak. Barnevernet kan gi ettervern til du fyller 25, etter at Stortinget hevet grensen fra 23 år i 2020. Begrunnelsen var å hindre at unge som har opplevd omsorgssvikt, faller utenfor som unge voksne.

Den generelle aldersgrensen for å be om sterilisering er også 25 år, selvom heller ikke den er direkte knyttet til hjernens modning i kildene vi har funnet. Men hvem vet.

I Skottland har rådet som lager retningslinjer for straffeutmåling, brukt den samme hjerneforskningen i en retningslinje om kortere straffer for lovbrytere under 25. I resten av Storbritannia viser tilhengere av strengere førerkortregler for unge til samme mytiske aldersterskel.

Adinoff leder Doctors for Drug Policy Reform, en organisasjon som jobber for en mer liberal narkotikapolitikk, og er redaktør for tidsskriftet artikkelen er trykket i. Aldersgrensen for cannabis bør etter hans syn ligge mellom 18 og 21 år.

Den beste forskningen vi har sier at hjernen ikke blir ferdig på noe bestemt tidspunkt. Vil noen sette en grense ved 25 år, må de begrunne den med noe annet enn hjerneforskning.