
Tysk domstol:
Suno skal vannmerke AI-låter som lages i tjenesten. Samtidig strammes grensen for hvor mye én bruker kan laste ned. Løftet kommer midt i en rettstvist.

Administrerende direktør Mikey Shulman kunngjorde denne uken at Suno skal vannmerke AI-låter som lages i tjenesten. Hver lydfil skal få et skjult merke og et digitalt fingeravtrykk, slik at Spotify, YouTube og andre kan se at den er laget av en maskin. Samtidig varsler selskapet strengere regler for hvor mange låter en bruker kan laste ned og sende videre til strømmetjenestene.
Suno er den mest omtalte og høyest verdsatte tjenesten for AI-generert musikk. Du skriver en setning om hva du vil høre, og får tilbake en ferdig låt med melodi, arrangement og sang. I juni hentet selskapet over 400 millioner dollar i en runde ledet av Bond Capital, til en prising på 5,4 milliarder dollar.
Nedlastingsgrensen får raskest følger i praksis. Suno sier at de fleste ikke vil merke noe, men at det skal bli mye vanskeligere å hente ut store mengder låter på én gang. Verken grensen eller vannmerket er rullet ut ennå. Foreløpig er begge deler et løfte.
Selskapet skjerper også reglene sine. Nå står det svart på hvitt at du ikke får lage en kopi av en eksisterende låt, laste opp musikk du ikke eier, eller bruke andres stemme. Suno har hyret inn Audible Magic, ACRCloud og Musixmatchs system Sentinel til å kontrollere det brukerne laster opp. De to første kjenner igjen lyd. Musixmatch kjenner igjen tekst.
Shulman kaller treningsstrategien «Original Creation, By Design», altså en modell som er bygget for å lage noe nytt fremfor å kopiere. Selskapet oppgir at artistnavn bevisst er holdt utenfor treningsdataene, og at det aldri har vært tillatt å skrive inn navnet på en bestemt artist eller låt for å få noe som ligner. Dette er Sunos egen fremstilling, og den er vanskelig å forene med det en tysk domstol slo fast to uker tidligere.

Slik foregår lureriet: Du lager hundretusenvis av låter, laster dem opp til strømmetjenestene under et hav av oppdiktede artistnavn, og setter automatiske kontoer til å spille dem av døgnet rundt. Strømmetjenesten betaler per avspilling, og pengene havner på en ekte konto.
Amerikanske Michael Smith erkjente straffskyld for nettopp dette i mars. Påtalemyndigheten anslår at opplegget hans dro inn over 10 millioner dollar i royalties. Han har gått med på å betale tilbake 8 091 843 dollar.
Dette er det samme problemet plattformene selv har begynt å rydde i. Teknokratiet skrev i juli om at Spotify har fjernet 75 millioner spor selskapet omtaler som spam. Hos Deezer passerte AI-genererte låter i sommer halvparten av alt som lastes opp hver dag.
Innstrammingen kommer ikke ut av det blå. 31. juli slo en domstol i München fast at Suno brøt tysk opphavsrett da selskapet trente modellene. Retten mener at seks kjente låter ligger lagret inne i modellen på en måte som gjør dem til ulovlige kopier, og at det amerikanske fair use-forsvaret ikke holder. Dommen er ikke rettskraftig, og Suno har varslet at selskapet vurderer å anke.
Sunos egne investorer har heller ikke hjulpet. I februar skrev C.C. Gong i Menlo Ventures på X at hun hadde flyttet mesteparten av musikklyttingen sin fra Spotify til Suno. Hun sa ikke at det ene utkonkurrerer det andre, men mange leste det slik, og innlegget ble slettet kort etter.
Vannmerket fikser ingenting av det Suno faktisk er saksøkt for. Treningsdataene blir ikke lovligere, og låtene blir ikke mindre like originalene. Men det lar Spotify, YouTube og alle andre se hva en maskin har laget, uten å måtte gjette.
Det er heller ikke ren nestekjærlighet. Et selskap som merker sitt eget produkt frivillig og stenger svindlerne ute, stiller langt sterkere i neste rettssal enn et som venter på å bli tvunget.
Merkereglene i EUs AI Act begynte å gjelde 2. august, og krever at innhold laget av en maskin skal merkes slik at andre maskiner kan lese merket. Suno tilbyr seg å gjøre noe som er i ferd med å bli et krav.
14. aug. kl. 08:00

Tysk domstol:




Trumps AI-direktiv:
