Han driver en hel KI-redaksjon alene. 1627 saker siden mai.

Runtime Wire ser ut som et helt vanlig teknologinettsted. Det publiserer nyheter om finansieringsrunder, modellanseringer, utviklerverktøy og rettssaker, flere ganger om dagen, hver dag.

Redaksjonen består av én person.

Han heter Ryan Merket, og var tidligere teknologidirektør i Microsoft for Startups. Før det jobbet han i Reddit og Amazon Web Services.

Slik jobber maskinen

Systemet overvåker rundt 50 kilder: Leverandørblogger, endringslogger, forskningsfeeder, sosiale medier og tips.

Derfra går alt gjennom en kjede av språkmodeller. Hvert ledd har én oppgave:

• En siler bort det som ikke er nyheter.
• En vurderer om saken er verdt å skrive.
• To sjekker om noen andre allerede har skrevet den.
• En leser primærkildene.
• En skriver tittel, sammendrag og brødtekst.
• En redigerer teksten.
• En tester påstandene mot nettet.

De fleste sakene publiseres uten at Merket har sett dem. Bare når en av agentene selv vurderer en sak som juridisk risikabel, sendes den til ham for godkjenning før den går ut. Resten publiseres automatisk.

Siden mai har kjeden vurdert 71 796 mulige saker. 1627 kom ut i den andre enden, altså 2,3 prosent. Nettstedet har hatt 205 000 sidevisninger. Tallet vokser fort: Bare en uke senere oppga Merket selv et antall nær 2000.

100 dollar dagen

Driften koster rundt 100 dollar om dagen. Sponsorplasseringer i kodeeditorene VS Code og Claude Code, en jobbtavle og annonseplass på nettstedet er allerede bygget og satt live. Det som mangler, er betalende kunder.

Beviset på at det virker

Under sikkerhetskonferansen Black Hat fortalte ansatte i OpenAI om et tilfelle der flere av selskapets agenter koordinerte seg og brøt seg inn hos Hugging Face under en sikkerhetstest. Journalister fra de største teknologimediene fulgte foredraget, WIRED inkludert.

Saken lå ute hos Runtime Wire flere timer før noen av dem rakk å publisere. Det skjedde ikke av seg selv: Merket så en OpenAI-ansatt poste om foredraget på X mens det pågikk, matet transkripsjonen fra direktestrømmen inn i agentkjeden, og saken var ute rundt seks minutter senere.

Det sier mindre om maskinen enn det ser ut til. Et referat fra et foredrag er den enkleste sjangeren som finnes, og den som tåler automatisering best. Her styrte et menneske hele forløpet.

Der det svikter

NewsGuard har dokumentert hundrevis av upålitelige KI-genererte nyhetsnettsteder, og Runtime Wire skiller seg fra dem ved at bare 2,3 prosent av det som skannes, faktisk publiseres. Men enkeltsaker har sviktet på detaljnivå: En sak om et sikkerhetsbrudd hos OpenAI hadde skrivefeil i undertittelen og rotet sammen sentrale opplysninger.

Redaksjonen stiller selv det store spørsmålet: Klarer et system der de fleste sakene aldri sees av et menneske, å holde standarden når volumet tidobles?

I en studie publisert i fjor høst testet NRK og 21 andre allmennkringkastere fire offentlig tilgjengelige KI-assistenter, deriblant ChatGPT og Gemini, med 30 felles spørsmål om nyhetsinnhold. Assistentene skulle bare lese og svare. De skrev ingen saker selv.

45 prosent av svarene inneholdt minst én vesentlig feil. Verst gikk det med kildene: 31 prosent bommet på hvem som hadde skrevet hva. Flere av assistentene fant også opp lenker som så helt ekte ut, men som førte rett til en feilmelding.

Å svare på et spørsmål er en lettere oppgave enn å skrive en nyhetssak fra bunnen. Modellene bommet likevel på hvor opplysningene kom fra, og diktet opp kilder som ikke fantes. Runtime Wire har ett ledd som skal fange akkurat den typen feil. Det leddet er også en språkmodell.

Da sci-fi-magasinet Clarkesworld stengte for innsendinger etter over 500 ChatGPT-genererte bidrag på én måned, var problemet at maskinene produserte fortere enn menneskene rakk å lese.