Sør-Korea kutter patentkøen på AI-datasentre til én måned

Det sørkoreanske patentverket KIPO kunngjorde 15. september at ordningen med hurtigbehandling utvides til AI-datasentre og fysisk AI, altså kunstig intelligens som styrer maskiner i den virkelige verden. Søknadene får da den første vurderingen fra en saksbehandler innen én måned. Unge gründere får samme behandling uansett fagfelt.

Hurtigbehandling har KIPO drevet med siden oktober 2025, da batterier og halvledere kom inn, mens AI og bioteknologi ble lagt til i februar iår. Det nye er at KIPO nå peker eksplisitt på datasentre for kunstig intelligens, og gjør saksbehandling til industripolitikk.

Fra 21,3 måneder til én

Normal ventetid på første realitetsvurdering hos KIPO er 14,7 måneder over alle fagfelt. På AI-feltet er den 21,3 måneder, og innen bioteknologi 19,9.

Utvidelsen trer i kraft i november, og de detaljerte kriteriene for hvem som kvalifiserer kommer samtidig. Ordningen har et tak på omtrent 4000 saker i året for AI-datasentre og fysisk AI til sammen. Hvor hard silingen må bli for å holde løftet om én måned, vet ingen ennå.

1284 søknader på ti måneder

Fra oktober 2025 til august iår kom det 1284 søknader inn i hurtigordningen. Omtrent 60 prosent kom fra små og mellomstore bedrifter, 20 prosent fra store selskaper og 14,7 prosent fra enkeltpersoner.

Ett eksempel KIPO trekker frem er et bioteknologiselskap som fikk svar på 14 patentsøknader i løpet av 27 dager.

Jung Yeon-woo, nestleder i KIPO, sier at patenter for et oppstartsselskap er mer enn en rettighet. «De er en nøkkelressurs for å hente investeringer, komme inn i markeder og vokse», sier han.

Patentkontoret er den billigste delen av satsingen

Sør-Korea er ifølge forsknings- og IKT-minister Bae Kyung-hoon i ferd med å gå fra planlegging til bygging av en nasjonal AI-infrastruktur. Landet har satt seg mål om å sette 52 000 kraftige grafikkprosessorer i jobb innen 2028 og 260 000 innen 2030, gjennom et offentlig-privat samarbeid.

Regjeringens AI-råd har foreslått et budsjett på 9,9 billioner won, rundt 68 milliarder kroner, for 2026. Av det går 47,7 prosent til nye satsinger.

Landets AI-lov trådte i kraft 22. januar, og regjeringen omtaler Sør-Korea som det første landet i verden med et fullt innført regelverk for kunstig intelligens. Loven krever at alt innhold laget av generativ AI merkes, og at brukeren får beskjed på forhånd om at en tjeneste bruker AI. Lyd, bilde og video som er vanskelig å skille fra ekte opptak må ha en tydelig merking. Systemer som havner i kategorien «høy påvirkning», altså AI brukt i helse, energi, transport, ansettelser og biometri, må vurderes før de settes i drift. Bøtene er beskjedne, opptil 30 millioner won, og myndighetene har gitt minst ett års pusterom før de håndheves.

Mot de tallene koster saksbehandlingsfart nesten ingenting. Den krever verken kraft, tomter eller brikker.

Norge har fastlane fra før

Til sammenligning har Norge også hurtigbehandling, og det er raskere enn mange tror. Patentstyret tilstreber første realitetsuttalelse innen fire måneder i ordningen som heter akselerert saksbehandling, og innen tre måneder for søknader som kommer via Patent Prosecution Highway, en avtale som lar et patentkontor bygge på vurderingen et annet allerede har gjort.

Men de norske ordningene er generelle: De sier ingenting om hvilke teknologier Norge vil ha flere av. Sør-Korea har valgt side, og valgt den høyt.

Et patentkontor som lover fire uker på AI-datasentre, forteller også hvor et selskap bør legge det neste prosjektet sitt. Samtidig er datasentre blitt et politisk stridstema i USA, mens i Norge handler debatten mest om strømpris og arealbruk.