PFAS og brystkreft: Kvinner med mest i blodet får oftere den aggressive typen
De sitter i stekepanner og regntøy, og de forsvinner omtrent aldri. En ny studie av PFAS og brystkreft har målt stoffene i blodet til kvinner før de ble syke.
En forskergruppe ved de amerikanske helseinstituttene NIH har undersøkt PFAS og brystkreft ved hjelp av blodprøver fra Sister Study, en stor amerikansk undersøkelse der over 50 000 kvinner ble med mellom 2003 og 2009. Alle var friske, men hadde en søster som hadde hatt brystkreft.
Forskerne målte 17 ulike PFAS-stoffer i de gamle prøvene. 1609 av kvinnene fikk senere brystkreft, og de ble sammenlignet med 2269 andre kvinner fra samme undersøkelse.
Den aggressive typen
De fleste brystkrefttyper vokser ved hjelp av hormonet østrogen. Kreftcellene har mottagere for hormonet, og behandlingen kan blokkere mottagerne. Svulster som kalles ER-negative mangler dem. De er ofte mer aggressive, og forskerne vet lite om hva som gir dem.
PFOA og PFOS er to av de eldste og mest brukte PFAS-stoffene. Kvinnene med mest PFOA i blodet fikk 67 prosent oftere ER-negativ brystkreft enn dem med minst. For PFOS var tallet 93 prosent.
For brystkreft samlet fant forskerne ingen klar sammenheng med noen av de to stoffene.
Ikke en personlig risiko
Prosenttallene sammenligner to grupper. De sier ikke hvor sannsynlig det er at en bestemt kvinne får kreft. Studien viser også bare at stoffene og kreften henger sammen, ikke at det ene gir det andre. Forskerne har ikke undersøkt hvordan PFAS kan gi kreft.
Alle kvinnene i studien hadde brystkreft i nær familie. Funnene gjelder derfor ikke nødvendigvis for alle kvinner.
Alexandra White har ledet studien. Che-Jung Chang, som har skrevet den sammen med henne, mener at folk selv kan påvirke hvor mye PFAS de utsettes for.
Faset ut, men fortsatt i blodet
PFOA og PFOS er stort sett faset ut, men de fleste har fortsatt målbare mengder i kroppen. Norge regulerte PFOA i forbrukerprodukter allerede i 2014, som et av de første landene i verden.
I 2023 foreslo Norge, Tyskland, Nederland, Danmark og Sverige å forby hele PFAS-gruppen i EU. Forslaget gjelder over 10 000 stoffer og er ikke vedtatt. Siden 10. oktober iår har ett av stoffene vært forbudt i klær, sko, matemballasje av papir, impregneringsspray og kosmetikk.
Stoffene i studien er for lengst på vei ut av butikkene, men om erstatningene blir like ille, vet ingen ennå. Ofte tar det mange år før man klarer å peke ut skadelige ting i miljøet rundt oss.
Det beste er kanskje å gå ut fra at alt er skadelig, inntil det motsatte er bevist.
14. nov. kl. 10:00
