Lette etter teltplass, fant 390 millioner år gammelt meteorittkrater

Joël Lapointe er amatørastronom, og i 2024 planla han en tur til Côte-Nord, den tynt befolkede kysten nord for Saint Lawrence-elven i Québec. Formen lå rundt innsjøen Lac Marsal, og han mistenkte at det var et meteorittkrater.

Géologie Québec hadde kartlagt steinen i området tidligere, men tolket den som rester etter en vulkan. Franske forskere la frem Lapointes funn som et mulig nedslagskrater på et møte i Meteoritical Society, en internasjonal forening for meteorittforskere, samme år. Det fikk Gordon Osinski, planetgeolog ved Western University i Canada, til å reagere. Han leder Impact Earth, en database over alle kjente nedslagskrater på jorden.

Krateret har fått navnet Uhackatik, etter samråd med innu-rådet i Ekuanitshit, et urfolkssamfunn på kysten. Lapointe sier han var i den syvende himmel da forskerne bekreftet funnet. «Jeg oppfordrer alle til ikke å overse en magefølelse eller en observasjon, selvom den ikke hører til ditt eget fagfelt.»

Vadet de siste 50 meterne

I oktober 2025 dro Osinski og kollegene ut med sjøfly. De måtte vade 50 meter gjennom vann for å komme i land, og deretter gjennom det en av forskerne kaller «dyp, kronglete og vrien vegetasjon».

I fjellet fant de strålekjegler, kjegleformede bruddmønstre som nesten bare oppstår under det enorme trykket fra et nedslag. Ifølge forskerne er de det eneste sikre beviset på et nedslag du kan se med det blotte øye. De fant også lag av stein som en gang smeltet av varmen, opptil 50 meter tykke.

Fra før dinosaurene

Da den smeltede steinen størknet, låste den fast retningen på jordens magnetfelt slik den var akkurat da. Magnetfeltet har snudd mange ganger opp gjennom historien, og retningen i steinen passer med et nedslag for rundt 390 millioner år siden.

Forskerne har også målt hvor mye uran i små zirkonkrystaller i steinen som er blitt til bly. Foreløbige tall gir samme svar. Krateret ble til i devontiden, lenge før de første dinosaurene.

Med 25 kilometer i diameter er dette det største krateret som er funnet siden Hiawatha, et 31 kilometer bredt krater under isen på Grønland, ble kjent i 2018. Det er det ellevte kjente krateret i Québec, og rundt nummer 200 på hele jorden.

Ifølge Osinski ville et like stort nedslag idag gitt regionale ødeleggelser store nok til å utslette storbyer, og påvirket klimaet over hele jorden.

Krateret er ennå ikke formelt godkjent. Det skjer etter planen neste gang komiteen i Meteoritical Society møtes.