Kinas robotsatsing er blitt et statsprosjekt: Tenketank varsler nytt Kina-sjokk

Kinas robotsatsing hviler allerede på rundt to millioner industriroboter i drift. Det er omtrent 4,5 ganger så mange som i Japan, som er nummer to på listen, og i 2024 gikk 54 prosent av alle industriroboter som ble installert i verden til kinesiske fabrikker.

Den Taiwan-baserte tenketanken DSET kaller det en helstatlig innsats for å dominere avansert robotikk og fysisk AI. Fysisk AI er samlebetegnelsen på modeller som ikke bare skriver tekst, men styrer noe som beveger seg i den virkelige verden. Nikkei Asia omtalte rapporten 17. august.

DSET peker samtidig på hullene: Kina henger fortsatt etter på brikker, sensorer og presisjonsverktøy.

Roboter fikk sitt eget kapittel

Kinas robotsatsing har fått sitt eget kapittel i den 15. femårsplanen, som gjelder fra 2026 til 2030. Der er robotikk løftet inn som en bærebjelke i det kinesiske industrisystemet. Bransjeorganisasjonen International Federation of Robotics gikk gjennom planen i mai og landet på at dette er noe annet enn de tidligere robotsubsidiene.

«Skissen til den 15. femårsplanen er rammedokumentet som setter den overordnede retningen for alt annet myndighetene gjør», sier IFR-president Takayuki Ito i organisasjonens gjennomgang.

Menneskelignende roboter ligger mot slutten av planperioden. Det er industriroboten med AI oppå som skal gjøre jobben først.

Leverandørene er også blitt kinesiske

I 2020 hadde kinesiske leverandører 30 prosent av sitt eget hjemmemarked. I 2024 var andelen 57 prosent.

I elektronikkindustrien er tallene enda tydeligere: 64 prosent av verdens industriroboter til dette formålet installeres i Kina, og kinesiske produsenter leverer 59 prosent av dem. Innen metall og maskineri har kinesiske leverandører nådd 85 prosent av hjemmemarkedet.

Satsingen bygger altså sin egen forsyningskjede mens den vokser. Det er den samme kurven som elbilene fulgte.

«Kina-sjokk 3.0»

Mark Greeven, professor ved handelshøyskolen IMD, deler utviklingen i tre bølger i en kommentar i South China Morning Post. Først kom de billige forbruksvarene. Så kom høyteknologisk industri, elbiler og batterier. Den tredje bølgen mener han blir AI-drevne industri-, service- og humanoidroboter.

Greeven mener fronten i AI-kappløpet er i ferd med å flytte seg fra selve modellen til økosystemet rundt den. Verdien oppstår når modellene settes i arbeid i stor skala, ikke når de blir best på en prøve.

Drivkraften hjemme er demografi. Kinas yrkesaktive befolkning ventes å falle fra en topp på én milliard til 300 millioner ved slutten av dette århundret. JD.com regner med at roboter til slutt overtar for selskapets 700 000 bud, og Beijing har satt seg som mål å ha 10 000 AI-drevne roboter i kommersiell drift bare i år.

Vesten svarer med stengsler

Svaret har så langt vært å stenge dører fremfor å bygge. USA utestengte kinesiske Unitree tidligere i august, med begrunnelse i nasjonal sikkerhet. Europa har ingen tilsvarende robotpolitikk å vise til. Norge heller ikke.

DSET-rapporten er en tenketanks vurdering, ikke et kinesisk vedtak.

Vesten så elbilene og solcellene komme, og gjorde for lite likevel. Robotene får neppe en annen mottagelse.