Unitree utestengt fra USA. Vil ikke ha utenlandske roboter.

Kinesiske Unitree startet kommersielt salg av den humanoide roboten H1 Pro i Europa 22. juli. Teknokratiet har ikke funnet en offisiell kunngjøring fra Unitree som bekrefter en bredere lanseringsplan for flere verdensdeler.

Bare seks dager etter Europa-lanseringen innførte amerikanske myndigheter en regel som stenger nye H1 Pro-modeller ute fra det amerikanske markedet. H1 Pro har ingen godkjent vei inn i USA per idag.

Slik fungerer robotforbudet

28. juli la den amerikanske kommunikasjonsmyndigheten FCC avanserte roboter produsert i utlandet inn på sin såkalte Covered List.

Alt trådløst utstyr må ha en godkjenning fra FCC, kalt equipment authorization, før det lovlig kan importeres, markedsføres eller selges i USA. Havner en produktkategori på Covered List, slutter FCC å gi slike godkjenninger til nye modeller i den kategorien.

FCC definerer en avansert robot bredt. Den beveger seg på bakken, navigerer eller unngår hindringer, styres på avstand eller ut fra sensordata, oppfatter omgivelsene med sensorer, kommuniserer over wifi, Bluetooth, mobilnett eller annen nettforbindelse, kjører programvare som styrer bevegelsen, og veier mer enn 4,4 pund, i underkant av to kilo, ladestasjonen medregnet.

Det favner om humanoide roboter, firbente roboter og selvgående transportroboter av typen som brukes på lagre. FCC holder fastmonterte industriarmer, medisinsk utstyr, droner, skinnegående kjøretøy og undervannsfarkoster utenfor.

Også robotstøvsugeren

En moderne robotstøvsuger krysser av på hvert eneste punkt. FCCs eget spørsmål- og svardokument omtaler robotstøvsugere og robotgressklippere som eksempler på utstyr definisjonen dekker, selvom selve kunngjøringen ikke nevnte dem med navn.

I praksis betyr det at amerikanske forbrukere ikke får kjøpe nye modeller fra Roborock, Dreame, MOVA, Narwal, Eufy, Ecovacs eller Samsung. Regelen følger produktet, ikke merket: Det avgjørende er hvor den enkelte modellen er produsert, ikke hvor selskapet har hovedkontor.

Ingen henter roboten hjem fra deg

Robotforbudet virker bare fremover. Modeller som alt er godkjent selges videre som før, også nye eksemplarer av en gammel modell. Ingen henter tilbake roboter folk allerede eier, og forhandlere kan fortsette å selge de modellene som alt var klarert. Fastvareoppdateringer er tillatt gjennom en egen dispensasjon.

Formelt er regelen dessuten ikke rettet mot Kina. FCC beskriver den som landnøytral og bruker istedet en produksjonsstandard hentet fra Buy American-regelverket: Mer enn 65 prosent av komponentkostnaden må være amerikansk, en andel som stiger til 75 prosent etter 2028. En robot bygget i Tyskland eller Japan møter nøyaktig de samme restriksjonene.

Utenlandske produsenter kan søke om betinget godkjenning for utstyr som ikke anses å utgjøre uakseptabel risiko. FCC har ikke oppgitt noen frist for å behandle slike søknader.

Unitree rakk å bli godkjent

Unitree fikk hele den nåværende produktrekken, blant dem G1, H2, R1, Go2, B2 og A2, gjennom godkjenningsløypen i juni, bare uker før forbudet. De godkjenningene står.

Selskapet er dermed ikke kastet ut av det amerikanske markedet. Det er de nye modellene som stenges ute, og H1 Pro er en ny kommersiell variant som ville trengt fersk godkjenning.

Analyseselskapet Counterpoint Research anslo i sin 2025-oversikt at AGIBOT sto for 32 prosent av det globale markedet for humanoide roboter og Unitree for 27 prosent.

Sikkerhetshullene ingen kan benekte

FCCs kunngjøring navngir verken Unitree eller noen konkret sårbarhet. Begrunnelsen for regelen er generisk: Nettverkstilkoblede roboter skaper etter myndighetenes syn en bred sikkerhetsrisiko, uavhengig av produsent. At Unitree likevel er selskapet som oftest nevnes i dekningen av forbudet, henger sammen med to dokumenterte hull i nettopp deres utstyr, begge kjent fra før 28. juli.

Det første var en skjult tjeneste i fastvaren til Unitrees Go1, driftet av det kinesiske selskapet Zhexi Technology. Roboten koblet seg til en skytunnel av seg selv hver gang den startet. Hvem som helst med riktig API-nøkkel fikk full fjernkontroll over den. Feilen rammet nær 2000 roboter, blant dem enheter ved MIT, Princeton, Carnegie Mellon og University of Waterloo.

Sikkerhetsforskerne Andreas Makris og Kevin Finisterre offentliggjorde 20. september 2025 et angrep de kaller UniPwn, etter måneder med begrenset respons fra Unitree. Det gir root-tilgang, altså full kontroll, over de firbente Go2 og B2 og de humanoide G1 og H1, via Bluetooth Low Energy.

Angrepet kombinerer hardkodede krypteringsnøkler med en autentisering som lar seg omgå: Du krypterer ordet «unitree» med en offentlig kjent nøkkel og er inne.

Og det sprer seg selv. En smittet robot leter etter andre Unitree-enheter innen Bluetooth-rekkevidde og overtar dem automatisk, uten at noe menneske gjør noe. Forskerne beskrev resultatet som et selvspredende robot-botnett.

Norge og EU har ingen tilsvarende regel

Pentagon førte Unitree opp på sin liste over kinesiske militærselskaper allerede 8. juni, med henvisning til indirekte eierskapsbånd til den kinesiske statens forvaltningsorgan SASAC og støtte gjennom det statlige Little Giant-programmet. Oppføringen stenger selskapet ute fra kontrakter med det amerikanske forsvarsdepartementet.

I Europa finnes ingen tilsvarende regel. Unitrees roboter kan bestilles fra selskapets egen nettbutikk og fra sertifiserte distributører, og ingen EU-bestemmelse stanser salget idag. G1 koster 13 500 dollar direkte fra produsenten.

Kinas etterretningslov pålegger samtidig kinesiske selskaper å utlevere data til statlige etterretningsorganer på forespørsel, uavhengig av hvor i verden utstyret står.

Norge har vært innom denne diskusjonen før, sist da spørsmålet gjaldt om kinesiske biler kunne bli forbudt i USA. Forskjellen er at en robot går rundt i bygningen på egne ben, med mikrofon, kamera og nettforbindelse.

Den praktiske konsekvensen for norske forbrukere går motsatt vei av det man skulle tro. Neste generasjon robotstøvsugere fra Roborock og Dreame kommer i norske butikker som før. Det er amerikanerne som ikke får kjøpe dem.

På mange måter er ikke det amerikanske grepet urimelig. Bakdørene i Go1 og UniPwn var ikke teoretiske risikoer funnet opp i et strategidokument, de var dokumenterte og bekreftet av navngitte forskere. At Europa ikke har noe som helst å sette opp mot den samme typen risiko, er et større problem enn at FCC eventuelt gikk for langt.