Penger og makt: Eliten har alltid trengt arbeidsfolk. KI kan endre det.

Onsdag ble det kjent at inntil 192 stillinger skal bort i norsk finans. SpareBank 1 legger ned kundesenteret i Stavanger, der 113 ansatte berøres. Gjensidige kutter inntil 40 årsverk. Tryg kutter 39.

Ingen av dem sier at kunstig intelligens er grunnen. SpareBank 1 skriver til E24 at det er «en samlet strategisk vurdering – ikke én enkelt teknologi». Gjensidige sier til FinansFokus at «prosessen skjer ikke som en direkte konsekvens av kunstig intelligens». Rema 1000 sa det samme for to uker siden, da 130 stillinger skulle bort: «Dette er ikke en nedbemanning drevet av KI.»

Finansforbundet er ikke overbevist. «Det man ser i noen av disse nedbemanningene er at man skylder på Kunstig Intelligens (KI). Vi er skeptiske til gevinsten der», sier nestleder Arne Fredrik Håstein til Nettavisen.

DNB er den eneste store norske bedriften vi har funnet som har sagt det rett ut. 400 årsverk, erstattet av «agentisk, kunstig intelligens». I USA er det omvendt. Der er KI den vanligste grunnen selskapene oppgir når de kutter så langt i år, ifølge Challenger, Gray & Christmas. Ett av fem kutt.

Om KI faktisk tar norske jobber nå, vet vi ikke. NAV registrerer ikke KI som årsak. Det vi vet, er at inngangen til yrkene snevres inn for de unge. Og at pengene fra KI havner et sted.

Hvor havner pengene?

Bloomberg følger de 500 rikeste menneskene i verden. I årets ni første måneder ble teknologimilliardærene på lista rikere enn noen gang før i samme periode. Resten av lista tapte penger. Drivkraften er KI-boomen og teknologiaksjene, skriver Bloomberg. Elon Musk alene sto for rundt 40 prosent av hele økningen.

I år har det i snitt tatt Musk 5,5 sekunder å tjene en sykepleiers årslønn.

Federal Reserve, sentralbanken i USA, måler hvordan formuen fordeler seg mellom alle amerikanske husholdninger. Se på hvem som fikk den nye formuen det siste året:

Den rikeste prosenten fikk 31 ganger så mye som hele den fattigste halvdelen til sammen. Det meste kom fra aksjer. Nå eier den rikeste prosenten nesten en tredel av all formue i USA. Det er den høyeste andelen siden Fed begynte å måle i 1989.

Norge er likere enn USA. Her eier den rikeste prosenten rundt en femdel av formuen, ifølge SSB. I USA er det en tredel. Tallene er riktignok målt på ulike måter.

Hvorfor fikk arbeidsfolk makt i utgangspunktet?

Hovedavtalen fra 1935 regnes som «arbeidslivets grunnlov». Den norske modellen bygger på at arbeidsgiveren trenger folk. Fagforeningene gjør det om til makt. Går arbeiderne ut i streik, står maskinene.

Stanford-økonomen Erik Brynjolfsson skrev om hva som skjer når det første ikke lenger stemmer. Det var i 2022, før ChatGPT: «Når maskiner blir bedre erstatninger for menneskelig arbeid, mister arbeiderne økonomisk og politisk forhandlingsmakt, og blir stadig mer avhengige av dem som kontrollerer teknologien» (The Turing Trap, vår oversettelse).

Hva har dette med oligarki å gjøre?

Aristoteles mente at antallet var en bieffekt. Det egentlige skillet mellom demokrati og oligarki var fattigdom og rikdom: Der folk styrer fordi de er rike, er det oligarki. Enten de er få eller mange.

Den skarpeste advarselen nå kommer fra en som bygger teknologien selv. Dario Amodei, toppsjef i Anthropic, skrev i januar: «Demokratiet hviler til syvende og sist på ideen om at befolkningen som helhet er nødvendig for at økonomien skal gå rundt. Hvis den økonomiske innflytelsen forsvinner, kan den underforståtte samfunnskontrakten i demokratiet slutte å virke» (The Adolescence of Technology, vår oversettelse). Han legger til at han frykter at det allerede har begynt.

To forfattere fra KI-miljøet, Luke Drago og Rudolf Laine, kaller det «The Intelligence Curse», intelligensforbannelsen. Tanken er lånt fra oljestater. En stat som lever av olje, trenger ikke folkets skattepenger, og har derfor mindre grunn til å bygge skoler. Når mektige aktører kan hente verdiene fra KI i stedet for fra folk, skriver de, «mister de insentivene til å investere i folk».

De nevner Norge, som unntaket. «Om noe har Norge fått et ressursmirakel.» Grunnen er at demokratiet og institusjonene var på plass før oljen kom.

I USA er avstanden mellom penger og makt kort. Musk brukte over 290 millioner dollar på valget i 2024, ifølge CNN. Etterpå fikk han lede kuttprosjektet DOGE for Trump. Han gikk etter fire måneder.

Er ikke dette svartmaling?

Kanskje. Tallene viser ennå ingen massearbeidsledighet. En stor dansk studie av elleve yrker der KI-chatboter er mest brukt, fant ingen målbar effekt på lønn eller arbeidstid de to første årene etter ChatGPT. I Norge har Menon funnet at ledigheten økte mer i yrker der KI gjør mer av jobben. Men Menon understreker selv at det ikke beviser at KI er årsaken.

Teknologi har tatt jobber før, og nye jobber har kommet til. Og de som eier KI, trenger fortsatt noen som kan kjøpe det de selger.

Norge har dessuten noe USA ikke har. Over halvparten av arbeidstakerne er fagorganisert, flest siden tusenårsskiftet. 2. oktober signerte regjeringen og alle hovedorganisasjonene en egen KI-avtale. Den handler om hvordan KI tas i bruk på arbeidsplassen: Medbestemmelse, kompetanse og å hindre at folk faller ut.

Det er bra. Men forhandlingsmakt står ikke i noen avtale. Den har du så lenge arbeidsgiveren trenger deg.

Fagforeningene har kunnet forhandle med eliten fordi eliten trengte arbeidskraften. Med KI risikerer folk flest å havne i en dårligere forhandlingsposisjon fordi de som eier teknologien ikke trenger oss like mye. Da kan oligarkiet som styringsform for alvor få vind i seilene.