DNB erstatter 400 årsverk med KI-agenter. Og KI kan avgjøre hvem som får jobb igjen.

DNB kutter «om lag 400 årsverk». Det er en pen måte å si at folk får fyken. Banken skrev i en børsmelding tirsdag morgen: Konsernet har tatt i bruk «agentisk, kunstig intelligens i flere deler av virksomheten (...) teknologien erstatter oppgaver som tidligere ble håndtert manuelt».

I mai skrev vi at Big Tech finansierer KI-satsingen med oppsigelser, og at bølgen antageligvis «ankommer Norge med litt forsinkelse». Oppsigelsene i DNB kan tyde på at bølgen nå er i ferd med å treffe Norge.

Hvem taper?

Det er ikke jobbene som forsvinner. Det er inngangen til dem. Stanford-økonomen Erik Brynjolfsson fant at unge i KI-utsatte yrker har sakket 19 prosent akterut, mens de erfarne i samme yrker klarer seg fint.

Her hjemme har NIFU aldri målt høyere ledighet blant nyutdannede siden de begynte å telle i 2000.

På Reddit skrev en rekrutterer i går at arbeidsmarkedet har «et MASSIVT problem». «Det har aldri vært vanskeligere.» En juniorstilling som utvikler i Oslo ga 500 søknader. Mange av søkerne var seniorer med over ti års erfaring, som ikke så annen utvei enn å søke på juniorjobber.

Men rekruttereren er i ferd med å ta i bruk KI-verktøy som skanner CV og søknadstekst etter nøkkelord. «Vi har dessuten fått ganske streng beskjed av ledelsen til å nærmest gi blanke f i søknadsteksten, grunnet antall søkere og tiden det tar å lese teksten. Slik var det ikke før.» Så vi kan havne i en situasjon der KI-verktøy tar jobbene til folk, og de samme folkene blir vurdert av rekrutterere som støtter seg på KI-verktøy for å velge hvem som slipper inn i arbeidsmarkedet igjen. Litt av noen tider.

Jeg skjønner at folk er sure på KI om dagen. Sitter du i DNB med to års erfaring og nettopp har fått vite at agenten gjør jobben din, er det lite trøst i at banken ser «betydelige gevinster».

Så hva skal vi gjøre med KI-gevinsten?

Vi vet at flere har begynt å bruke KI, men vi vet lite om det faktisk har gitt bedre tjenester. Oljefondet har satt seg mål om 20 prosent bedre produktivitet, men målingen er ansatte som anslår egen effektivitetsøkning. Nå har vi et tall som ikke er en følelse. 400 årsverk. Ca. fire prosent av årsverkene i DNB.

Hva om offentlig sektor klarte det samme som DNB?

Helsevesenet mangler folk. SSB anslår at underskuddet på helsepersonell i 2040 blir hundre ganger så stort som DNB-kuttet.

Så hvis staten effektiviserer like mye som DNB, ikke send folk hjem. Send dem dit vi mangler folk. Skole. Helse. Sett i gang prosjekter som tidligere ville vært ulønnsomme, som varm skolemat, sirkulært landbruk. Jada, nå er jeg i utopien. Men i møte med KI så er vi avhengig av at noen er visjonære.

Politikere. Hallo? Gevinsten må tas ut i noe meningsfullt.

Akkurat nå ser det tøft ut. For dem som må gå i DNB, og for dem som står utenfor arbeidsmarkedet og banker på. Hvis alt KI gir oss er litt bedre margin i banken og lengre kø hos NAV, da taper vi alle.