Dum som en dodo? CT-skanningen sier noe helt annet

«Dum som en dodo» er et uttrykk uten et eneste datapunkt bak seg. Fuglen døde ut på slutten av 1600-tallet, og ryktet om at den var treg og lettfanget stammer fra sjøfolk som skrev ned inntrykk, ikke målinger. Nå har forskere sett inn i hodet på en dodo, og det de fant passer dårlig med uttrykket.

Studien ble publisert 5. august i Zoological Journal of the Linnean Society og er ledet fra University of Lethbridge i Canada. Forskerne brukte CT-data fra tre dodoskaller, rekonstruerte hjernehulen digitalt og sammenlignet resultatet med skanninger av 36 nålevende arter av duer. De gjorde det samme med rodriguessolitæren, dodoens utdødde slektning fra naboøyen.

To komplette skaller, og en tredje som holdt

Det finnes bare to komplette dodoskaller på kloden. Den ene tilhører Natural History Museum Denmark i København, den andre Oxford University Museum of Natural History. I tillegg brukte forskerne et mindre komplett, men godt bevart eksemplar ved Natural History Museum i London.

«Dodoen er ett av verdens mest gjenkjennelige utdødde dyr, og likevel vet vi overraskende lite om hvordan den faktisk levde», sier Peter Andrew Hosner, førsteamanuensis og fuglekurator ved Natural History Museum Denmark.

Kollega Christy Anna Hipsley ved samme museum sier at det å studere utdødde dyr er litt som detektivarbeid. Det finnes ingen levende fugl å observere, bare bein å lese oppførsel ut av.

Hjernen var helt normal

Den delen av hjernen som håndterer kognisjon var proporsjonalt helt normal for en fugl av den størrelsen.

«Det finnes ingen holdepunkter for at dodoen var mindre intelligent enn slektningene sine», sier Andrew Iwaniuk ved University of Lethbridge, en av forskerne bak studien.

Uttrykket har med andre ord aldri hatt annet grunnlag enn at fuglen ikke stakk av da mennesker kom i land. På en øy uten landlevende rovdyr er ikke det dumhet. Det er mangel på erfaring.

Synslappene var over 3,5 ganger mindre

Det mest oppsiktsvekkende funnet gjelder synet. Synslappene, den delen av hjernen som behandler lys, var over 3,5 ganger mindre i forhold til endocast-størrelsen enn hos nikobardue, som er dodoens nærmeste nålevende slektning.

«De hadde litt større øyne, men uvanlig små synslapper», sier Vera Weisbecker ved Flinders University, en av forfatterne.

Store øyne kombinert med små synslapper er noe man ser hos ugler, ikke hos dagaktive duer. I forskningsgruppens egen formidling er slutningen at dodoen dermed ville være verdens eneste nattaktive due. I selve artikkelen er ordlyden mer forsiktig, og handler om at aktiviteten kan ha strukket seg inn i skumringen.

Rodriguessolitæren hadde helt normale synslapper. Funnet gjelder altså dodoen spesielt, ikke dronter som gruppe.

Luktesansen er den usikre delen

Det ene dodoeksemplaret hadde klart forstørrede luktekolber, målt til 3,44 prosent av endocasten. Det andre hadde 1,36 prosent, altså bare marginalt forstørret. Forskerne beskriver selv resultatet som inkonklusivt.

Mer solid er nebbet. Trigeminusnerven fører følelse fra ansiktet, og hos dodoen var ophthalmicus-grenen forstørret, mens de to andre grenene ikke var det. Det passer med et stort overnebb som fuglen kjente seg frem med.

Ingen av delene kan fastslås sikkert. Det finnes ikke hjernevev fra en dodo, bare hulrommet der hjernen lå, og forskerne sier eksplisitt at sansefunksjonene aldri kan bekreftes uten vev. Studien ligger åpent tilgjengelig hos Oxford Academic.

Dodoen har blitt selve symbolet på arter mennesker har utryddet, og teknologien som skal hindre nye tilfeller er ofte langt enklere enn en CT-maskin. Noen steder holder det med trekronebroer over en anleggsvei.

Vi latterliggjorde en fugl ingen hadde undersøkt, og det tok en CT-maskin å rette det opp. Delvis, i hvert fall.