Steinalderteknologi redder dyr i Amazonas

Ved Alta Floresta i delstaten Mato Grosso henger det åtte broer i toppen av trærne over veier som deler regnskogen opp i biter. De ble satt opp i 2024 og etter 15 måneders overvåkning har viltkameraene registrert 15 000 kryssinger, og ikke ett drept dyr.

Broene er tau. Ikke sensorer, ikke AI, ikke en app. Tau, spent mellom trekroner, med to viltkameraer på hver bro som teller dem som går over.

Seks apearter, hvorav én kritisk truet

Blant dem som bruker trekronebroene i Amazonas er brølaper, edderkoppaper, nattaper og kapusineraper. Den viktigste passasjeren er Alta Floresta-titiapen, som står oppført som kritisk truet.

Disse dyrene lever hele livet i trekronene, og veien gjennom skogen er mer enn en vei. Det er en vegg. Enten går de ned på bakken og blir påkjørt, eller de blir igjen og ender opp i en genetisk isolert bestand som langsomt visner bort.

Selve broene har en flerlags taukonstruksjon, fordi apene beveger seg ulikt. Noen går, noen svinger seg, noen løper. Én type tau hadde bare fungert for én type ape.

Kvinnen bak

Prosjektet ledes av biologen Fernanda Abra, som driver Projeto Reconecta og er tilknyttet Smithsonian National Zoo and Conservation Biology Institute. Hun har fått Future For Nature Award i 2019, Whitley Award i mai 2024 og Wayfinder Award fra National Geographic i juni iår.

Det første store prosjektet kom i 2021, sammen med urfolksgruppen Waimiri-Atroari. 32 broer over riksvei BR-174, som skjærer gjennom deres territorium mellom delstatene Amazonas og Roraima. På fem år har viltkameraene registrert rundt 1250 apekryssinger.

En nasjonal standard

Iår gjorde brasilianske myndigheter noe uventet med trekronebroene i Amazonas. Landets veidirektorat, Departamento Nacional de Infraestrutura de Transportes, utpekte brodesignet som anbefalt nasjonal standard.

Det betyr at en løsning som startet som et forskningsprosjekt med tau nå er noe veiutbyggere i Brasil skal forholde seg til. Åtte nye broer settes opp i bystrøkene rundt Alta Floresta i august. Ti er planlagt i Lucas do Rio Verde, flere kommer i Pantanal langs BR-262 og i atlanterhavsskogen. Prosjektet starter også opp i Surinam.

Samme prinsipp i Norge, bare for større dyr

Nordmenn kjenner prinsippet fra veistrekninger der elg og rådyr krysser. Statens vegvesen har bygget faunapassasjer over og under flere europaveier, og har ofte som mål at en passasje skal halvere antall påkjørsler.

Forskjellen er størrelsen på både dyret og regningen. En viltovergang over E6 er en betongkonstruksjon dekket med jord og vegetasjon. Overgangen i Råde kostet 12 millioner kroner, og en ny mellom Trondheim og Melhus kommer på 50.

Spørsmålet er om elgen bruker dem. I Råde gikk to elg over i løpet av syv måneder i 2010, mens rådyrene krysset 158 ganger. Faunapassasjen ved Furusmo, bygget i 1998 for rundt 16 millioner, er så godt som ubrukt. Naturforvalter Siri Guldseth i Statens vegvesen oppsummerte det til NRK som «mye investering for lite effekt».

En trekronebro er tau og to viltkameraer. Den koster en brøkdel, og kryssingene er talt opp. Poenget er ikke prislappen, men at noen faktisk går over.

Teknologien som ikke blir brukt

Det er ingen droner, ingen maskinlæring som forutsier dyrenes bevegelsesmønstre, ingen sensorplattform.

Teknologien i prosjektet er to viltkameraer per bro, og de gjør én ting: De dokumenterer at det virker. Uten kameraene ville tallet 15 000 bare vært en påstand.

Teknokratiet har tidligere skrevet om kinesiske AI-halsbånd som skal lese tankene til hunden din, et prosjekt med betydelig mer teknologi og betydelig mindre dokumentert effekt.