Kina gir digitale mennesker ID-kort: AI-influenseren Yuri er først ute

ID-kortet oppgir navn, fødselsdag, adresse og ansiktstrekk. Det kommer fra et prøveprosjekt i Beijing, der myndighetene har begynt å registrere digitale mennesker, skriver australske ABC News. Kina har foreløbig ikke noe felles nasjonalt system for bransjen.

Digitale mennesker er AI-genererte figurer med eget ansikt, egen stemme og eget navn. I Kina brukes de i kringkasting, netthandel, propaganda og de korte mobilseriene som kalles mikrodramaer. Myndighetene lot i fjor to av dem diskutere regjeringens årlige arbeidsrapport. Ifølge ABC var det første gang AI-figurer ble brukt under landets største politiske møter.

Yuri er en virtuell popstjerne, laget av det kinesiske Hanqing Studio. Hun debuterte i juni i fjor med musikkvideoen «SURREAL». ABC oppgir at hun har 100 000 følgere i kinesiske sosiale medier, mens bymyndighetene i Beijing skriver over én million.

Ifølge bymyndighetene fikk hun først et identitetsbevis for virtuelle idoler. 11. juni delte utviklingssonen E-Town i Beijing ut et «Digital Artist Card» til henne. ABC sier ikke hvilket av de to dokumentene opplysningene gjelder.

Lommeboken går til menneskene bak

Med ID-en kan operatørene åpne en digital lommebok for Yuris virksomhet. ID-en gjør det også lettere å inngå avtaler med merkevarer innen mote, spill og bil. Bak figuren står et team som utvikler systemet og styrer kontakten med fansen.

Jeannie Paterson ved University of Melbournes senter for AI og digital etikk peker på at et digitalt menneske verken kan saksøkes eller fengsles. «Digital identification is a way of tracing that wrongdoing to the company that's made it available», sier hun til ABC.

1,3 millioner selskaper

Minst 1,3 millioner kinesiske selskaper er knyttet til bransjen, ifølge en rapport fra Communication University of China fra 2025. Markedet ble samme år anslått til 48 milliarder yuan, rundt 69 milliarder kroner.

Men figurene brukes også til å lure folk. ABC lister opp digitale mennesker som har utgitt seg for å være leger og gitt falske helseråd, og en kontaktlinsereklame som ble trukket etter at seerne tvilte på AI-influenseren i den. Kjendiser har fått ansikt og stemme brukt uten samtykke, både i reklame og i pornografi.

Andre selger identiteten sin frivillig. Noen selskaper skal ha betalt vanlige folk opptil 20 000 australske dollar, rundt 133 500 kroner, for å bruke identiteten deres i digitale mennesker. Det er langt mer enn de 500 yuanene, rundt 700 kroner, en kinesisk skuespillerinne ble tilbudt for å leie ut ansiktet sitt i ett år.

Oppfordrer kringkasterne til å registrere

I september kom myndighetene ifølge ABC med en veileder som oppfordrer kringkastere og strømmetjenester til å registrere sine digitale mennesker. Internettilsynet CAC la i april frem et utkast til nasjonale regler om merking og samtykke.

Shanghai innførte allerede i 2024 et system der hver figur får et permanent serienummer i en blokkjede, en felles logg ingen kan endre i ettertid.

Frykter at anonymiteten ryker

Men Lennon Chang, ekspert på datasikkerhet ved Deakin University i Australia, advarer om at registreringen fjerner anonymiteten. Selskapene bak figurene vil ifølge ham føle et sterkere press for å sensurere seg selv. «They would definitely come with a chilling effect», sier han til ABC. En «chilling effect» betyr at folk lar være å si det de mener, av frykt for følgene.

Chang tror folk vil slutte å snakke om følsomme temaer, også privat. Han mener sikkerhetslovene allerede lar kinesiske myndigheter gjøre som de vil.

Selskaper som tjener penger på en digital figur, bør kunne stilles til ansvar når den lurer folk. Men i Kina vet de samme selskapene nå at myndighetene finner dem like lett når figuren sier noe myndighetene ikke liker.