Depresjon er ikke én sykdom. Hjernemålinger viser fem ulike mønstre

Målingene er gjort ved Universitetet i Helsingfors med en metode som heter magnetoencefalografi, forkortet MEG. Den viser hva som skjer i hjernen ved depresjon mens hjernen arbeider.

Hjernecellene snakker sammen med elektriske signaler, og signalene lager svake magnetfelt. MEG-maskinen fanger opp feltene fra utsiden av hodet, ned til tusendelen av et sekund. Metoden krever ingen inngrep, i motsetning til optogenetikk, som fikk årets nobelpris i medisin.

Forskerne målte også 75 friske personer til sammenligning. De så på hvor tett de ulike delene av hjernen samarbeider. To områder som er aktive i takt, har en sterk forbindelse. Områder som jobber hver for seg, har en svak.

Fem grupper, samme diagnose

Da forskerne sorterte dataene, falt pasientene i fem grupper:

• Gruppe 1: Forholdsvis sterke forbindelser. Pasientene hadde brede og alvorlige plager, med depresjon, angst, grubling og vansker med å fungere i hverdagen.
• Gruppe 2: Svake forbindelser og mildere plager enn de andre.
• Gruppe 3: Svake forbindelser over store deler av hjernen. Her var symptomer på posttraumatisk stresslidelse fremtredende, altså plager etter skremmende opplevelser.
• Gruppe 4: Sterke forbindelser noen steder og svake andre. Alvorlig depresjon, rusmisbruk og lav livskvalitet.
• Gruppe 5: De sterkeste forbindelsene av alle. Rusmisbruk var utbredt, mens traumeplagene var færre.

Ifølge forskerne skilte alle fem seg fra de friske, men på hver sin måte.

«What was particularly interesting was the contrasting patterns of brain activity found under the umbrella of the same depression diagnoses», sier Satu Palva, som leder nevrovitenskapssenteret ved universitetet.

Motsatte utslag forsvinner i snittet

Men har halvparten av pasientene i en studie for sterke forbindelser og resten for svake, blir gjennomsnittet omtrent normalt. Da ser det ut som depresjon ikke setter spor i hjernen, selvom den gjør det hos hver enkelt.

Forskerne mener selv at dette kan forklare hvorfor tidligere studier av depresjon spriker.

Ikke klar for legekontoret

«We're not yet at the point where brain measurements can be used to choose the right treatment for patients, but the study does show one possible route», sier Palva.

Idag må leger og pasienter ofte prøve seg frem til en behandling som virker. På lang sikt vil forskerne koble symptomene til hjerneaktiviteten, slik at legen finner riktig behandling raskere.

De fem gruppene er foreløbig bare funnet i dette ene utvalget, og er ikke bekreftet hos andre pasienter. Studien har heller ikke målt hvordan pasientene svarer på behandling. Men motsatte mønstre i hjernen er en rimelig forklaring på at samme behandling ikke virker på alle.

Arbeidet er gjort sammen med Aalto-universitetet og universitetssykehuset i Helsingfors. Palva er medoppfinner av patenter som eies av Soihtu DTx, et selskap som utvikler digital behandling mot depresjon. Selskapet hadde ifølge studien ingen rolle i arbeidet.