Keep Android Open: Google stenger ute anonyme Android-apper

Kravet gjelder Android-apper på sertifiserte telefoner i Brasil, Indonesia, Singapore og Thailand, det vil si telefoner med Googles tjenester. Google Play, Samsungs Galaxy Store og butikkene til Xiaomi, Oppo, vivo og Honor følger samme regel, og det samme gjør en fil lastet ned fra en nettside. Er ikke utvikleren registrert, stopper telefonen installasjonen.

Registreringen krever juridisk navn, adresse, kontaktinformasjon og i mange tilfeller offentlig legitimasjon. Utvikleren må også bevise at appen er hans, med den digitale signaturen appen er merket med. Studenter og hobbyutviklere kan få en gratis konto uten legitimasjon, men da kan appen bare deles med opptil 20 enheter.

De nye reglene bryter med noe av det som har gjort Android til Android: Friheten til å laste ned og installere hva du vil, har vært en av Androids største fortrinn over iOS. Men ikke nå lenger. Sperrene skal rulles ut til resten av verden neste år.

Hva er en useriøs app?

Da selskapet varslet ordningen i august 2025, sammenlignet Suzanne Frey, visepresident i Googles Android-avdeling, den med passkontrollen på flyplassen, som sjekker hvem den reisende er, men ikke hva som ligger i kofferten. «Vi skal bekrefte hvem utvikleren er, ikke gå gjennom innholdet i appen eller hvor den kommer fra», skrev hun.

Begrunnelsen er svindel. Ifølge Google finnes det over 50 ganger mer skadevare blant apper lastet ned fra nettet enn blant apper på Google Play. ID-sjekken skal ikke stoppe den første skadelige appen, men den neste: Når Google fjerner en utvikler som sprer skadevare, skal han ikke kunne åpne en ny, anonym konto dagen etter.

Men hvem som regnes som ondsinnet, avgjør Google selv. Selskapet har ikke publisert egne kriterier for når en verifisering trekkes tilbake. Da nettstedet The Hacker News, som dekker IT-sikkerhet, gikk gjennom ordningen i juni, hadde Google heller ikke svart på hvordan utviklere som blir stengt ute ved en feil, kan klage.

Den makten har Google hatt lenge i Google Play. I fjor stengte selskapet over 80 000 utviklerkontoer og stoppet over 1,75 millioner apper som brøt reglene. Nå kan det samme skjønnet ramme apper som aldri har vært i nærheten av Google Play.

Keep Android Open

Hardest rammet er F-Droid, en alternativ appbutikk. Den har bare åpen kildekode, programmer der hvem som helst kan lese koden. F-Droid bygger og signerer apper fra mange bidragsytere som skriver under pseudonym, og som ikke vil gi Google et navn. Ifølge F-Droid selv vil kravet gjøre slutt på prosjektet.

Kampanjen Keep Android Open har samlet over 70 organisasjoner fra 23 land mot kravet, blant dem Electronic Frontier Foundation, Tor Project og Proton. De mener Google får kontroll over hvilken programvare som får kjøre på Android-telefoner, uansett hvordan den distribueres.

Kravene om legitimasjon sprer seg også i Europa, der EU Kids Act kan koste voksne anonymiteten på nett for å holde barn under 13 borte fra sosiale medier.

Fortsatt mulig, men tungvint

Sideloading, altså å installere apper utenom appbutikkene, er fortsatt lov. Den som vil installere en app fra en uregistrert utvikler, må slå på utviklerinnstillingene i telefonen, bekrefte at ingen veileder ham, starte telefonen på nytt og vente 24 timer.

Deretter må han logge inn med fingeravtrykk eller PIN, og tillatelsen kan gjelde i syv dager eller for godt. Utviklere kan også installere apper fra datamaskinen via ADB, et verktøy laget for apputvikling.

Ventetiden er et botemiddel mot det Google kaller tvangssvindel, der offeret blir presset til å installere en app, gjerne mens svindleren er på telefonen. Omstarten bryter samtalen, og et døgns ventetid gjør presset vanskelig å holde oppe.

Resten av verden fra 2027

Samtidig skal kravet rulles ut i resten av verden fra 2027, skriver Google. Når Norge står for tur, har ikke selskapet sagt. Over 99 prosent av appene fra utviklere på Google Play er allerede registrert. Det er de som legger ut Android-apper utenom, som må velge mellom å gi Google navnet sitt og å be brukerne vente et døgn.

Som vern mot svindel er grepet fornuftig. Men prisen er at ett selskap bestemmer hvem som får lage apper for verdens mest brukte mobilsystem, uten å si hvordan det avgjøres.