Apple slipper unna milliardsøksmål – dommeren var ikke fornøyd

13. juli avviste dommer Noël Wise i den føderale distriktsdomstolen for Nord-California gruppesøksmålet mot Apple. Saksøkerne er to overgrepsofre som i rettspapirene omtales som «Amy» og «Jessica», og de krevde erstatning fordi Apple ikke skanner iCloud for kjent overgrepsmateriale mot barn. Apple vant på alle punkter.

Søksmålet om overgrepsmateriale på iCloud ble levert i desember 2024 på vegne av en foreslått gruppe på 2680 personer. Kravet lå opprinnelig på 1,2 milliarder dollar, men ble senere utvidet til 32,8 milliarder.

Bakgrunnen er en teknologi Apple bygget og deretter la i skuffen. I august 2021 presenterte selskapet NeuralHash, et system som skulle sammenligne bilder på vei opp til iCloud Photos mot en liste over kjent overgrepsmateriale. Motstanden kom umiddelbart fra sikkerhetsforskere og personvernforkjempere, som fryktet både falske treff og at et slikt apparat kunne utvides til overvåkning.

Apple utsatte lanseringen i september 2021 og skrotet systemet i desember 2022. Samme måned lanserte selskapet Advanced Data Protection, som krypterer iCloud-innhold ende til ende.

Argumentet

Saksøkerne forsøkte seg ikke med argumentet om at Apple er ansvarlig for hva brukerne laster opp. De gikk en annen vei og kalte det en designfeil: Apple har tilgang til ferdige verktøy som PhotoDNA, selskapet bygget til og med sitt eget, og valgte likevel å la være å bruke dem.

Vinklingen er ikke tilfeldig. Amerikanske plattformer er beskyttet av Section 230 i Communications Decency Act fra 1996, som slår fast at en tjeneste ikke kan saksøkes som utgiver av det brukerne publiserer. Ved å angripe produktdesignet fremfor innholdet håpet saksøkerne å komme rundt bestemmelsen.

Men domstolen kjøpte ikke den. Wise skrev at immuniteten gjelder fordi «the means to avoid liability requires [Apple] to act as a publisher», altså at den eneste måten Apple kunne unngått ansvar på, ville være å opptre som utgiver av innholdet. Alle kravene var uløselig knyttet til tredjeparts innhold.

Dommeren likte ikke sin egen konklusjon

Det uvanlige ved avgjørelsen er hvordan den er formulert. Wise frikjente Apple og skrev samtidig rett ut: «Lawmakers can fix this problem that is contributing to the exploitation of children. This Court cannot.»

Ingen føderal lov pålegger idag Apple eller noen andre å bygge eller bruke skanneteknologi. Rammeverket etterlater ofrene uten beskyttelse, mens personvernhensynene står støtt.

Det er sjelden kost at en dommer i praksis ber Kongressen om å overstyre henne.

Apple har vært i en skvis siden 2021

Den gang ble selskapet kraftig kritisert for å ville skanne bildene dine, av personvernforkjempere, sikkerhetsforskere og tilsynsmyndigheter i flere land. Men nå ble de saksøkt for 32,8 milliarder dollar for å la være.

Begge sider har et poeng, og derfor er saken om overgrepsmateriale på iCloud vanskelig. Skanning på enheten er et overvåkningsapparat som virker etter hensikten helt til noen med andre motiver får kontroll over listen det sammenlignes mot. Ingen skanning betyr at materialet flyter fritt i krypterte skylagre.

Teknokratiet har tidligere skrevet om nettsteder som brukte Google og Apples innloggingssystemer til å kle av folk. Plattformene leverer infrastrukturen, og ansvaret havner ingensteds.

Europa gikk motsatt vei fire dager før

Mens en amerikansk dommer slo fast at ingen kan tvinge Apple til å skanne, gikk EU motsatt vei. 9. juli stemte Europaparlamentet over et forslag om å forkaste den såkalte ePrivacy-unntaksregelen, kjent som «Chat Control 1.0». 314 representanter stemte for å forkaste, 276 stemte mot og 17 avsto. Forslaget trengte et absolutt flertall på 361 stemmer og falt 47 stemmer for kort. Flere stemte altså mot ordningen enn for den, men den ble stående.

Resultatet er at plattformer som Meta, Alphabet og Snapchat kan fortsette frivillig skanning av europeeres meldinger, bilder og e-post frem til 3. april 2028. Et endringsforslag vedtatt samme dag holder ende-til-ende-kryptert kommunikasjon utenfor, så WhatsApp, Signal og Telegram faller formelt utenfor ordningen.

Den permanente forordningen, CSAR eller «Chat Control 2.0», er ikke vedtatt. Femte trilogforhandling brøt sammen 29. juni, og partene møtes igjen i september.

Datatilsynet har frarådet den permanente forordningen i sitt høringssvar. Tobias Judin, seksjonssjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet, sa til Altinget ifjor høst at «du vil egentlig aldri ha privat kommunikasjon igjen» dersom forslaget går gjennom. Han peker på at det handler om å bryte eller omgå kryptering, og at ingen av oss da kan være sikre lenger. Intensjonen er god, sier han, men personvernet må ikke uten videre vike.

Hva skjer nå

Saken ble avvist «with prejudice», altså med endelig virkning: Saksøkerne kan ikke levere de samme kravene på nytt. Advokat James Marsh, som representerer dem, sier at en anke vurderes, i tillegg til mulige andre rettslige krav.

Apple kommer neppe til å skru på skanning frivillig. Selskapet har bygget hele merkevaren på at det som ligger på telefonen din er din sak, og en frifinnende dom gir ingen grunn til å snu. Da må lovgiverne gjøre jobben, slik dommeren ganske utvetydig ba dem om.