Apple AirPods Pro 3: Det som overrasker mest er ikke lyden

Det er noen produkter som «føles» ekstra Apple. Akkurat nå er lykken størst med Apple TV – jeg var sent ute til festen, men for en fest. Den er dyr sammenlignet med en rimelig strømmepinne, men så er det så digg med noe som bare virker. Og så slipper du å bruke telefonen. Jeg elsker den analoge fjernkontrollen.

AirPods Pro 3 gjør det samme med ørene. Jeg har begynt å digge Siri. Hun skriver meldingene for meg og leser opp varslene når jeg vil ha dem – og det fungerer. Når jeg sykler rundt i nabolaget, ser jeg folk gå tur med hunden med nesa i telefonen. Barn går hjem fra skolen med nesa i telefonen. Livet leves på t-banen og bussholdeplassen og i parken, på telefonen. Problemet er ikke at telefonene er dårlige. De er så gode at folk ikke får sett opp fra dem. De burde hatt et par sånne her i ørene i stedet. Digg med produkter som faktisk kutter skjermtid.

Jeg testet AirPods Pro 3 hos tannlegen. Mozart Requiem mens jeg fikk en mindre kjeveoperasjon – ja, jeg vet, ganske dramatisk. Spørsmålet er hvilken lyttemodus som funker når tannlegen dundrer løs med skumle instrumenter.

Du vil jo høre tannlegen, så samtaleoppfatningen må være på. Men full lydframheving blir for heftig – da kommer hver eneste lyd inn forsterket, og det fikk jeg en kort, stressende smakebit av (det er fort gjort å fomle i tannlegestolen). Til slutt landet jeg på tilpasset modus og deretter aktiv støydemping. Mozart og AirPods Pro 3 lindret litt. Behagelig ble det aldri – men det sier mer om tannlegen enn om proppene.

Folk flest finner seg i skikkelig elendig lyd. Jeg har flere ganger funnet kona lyttende til musikk rett fra telefonhøyttaleren, og foreldrene mine hører gjerne på musikk gjennom en tynn TV uten høyttalere verdt navnet. Mot den bakgrunnen er det verdt å stoppe opp: et par propper på størrelse med en tommelfingernegl leverer faktisk ordentlig imponerende lyd.

Det som gjør størst inntrykk er to triks Apple har lagt inn. Lydbildet endrer seg med volumet. På lavt volum løftes bass og diskant, så musikken føles levende selv når det er stille. Skru opp, og lyden flater seg ut igjen, så det aldri blir skingrende eller slitsomt. Kombinert med den knallgode støydempingen endte jeg med å lytte på lavere volum – og det er sunnere for ørene.

Bassen er stram, ikke ullen. De fleste rimelige propper blir grøtete så fort de prøver å presse fram bass. Disse gjør det ikke. Bassen er liten – det er ikke plass til en konsertsal i en ørepropp – men punchy og ren.

Og så er det grafene. Har du sett skumle måle-kurver av AirPods Pro 3 florere på nett, ta dem med en klype salt. Proppene har en mikrofon som måler trykket inne i øregangen din og justerer lyden i sanntid, for deg. Kurven blir forskjellig fra person til person og endrer seg med volumet. Stapper du dem i et lite rør med en mikrofon i andre enden, måler du noe helt annet enn det som faktisk treffer øret ditt. Den ekte lyden er mye flatere enn grafene skremmer med.

Bør du mikse på dem? Sannsynligvis ikke. Men lydkvaliteten er rett og slett veldig imponerende – og for de aller fleste av oss er det mer enn nok.