Oversikt
For første gang samler FN hele verden for å bli enige om å regulere kunstig intelligens. Bakteppet er dystert: Et nytt ekspertpanel advarer om at ingen lenger kan garantere at teknologien ikke går riktig galt. Spørsmålet er om politikerne rekker å ta igjen en utvikling som bare akselererer.
Det hele heter Global Dialogue on AI Governance, og 6. og 7. juli setter FN for første gang alle verdens land rundt samme bord i Genève. Temaet er regulering av kunstig intelligens: Hvordan skal teknologien styres, og hvem skal bestemme reglene? Forumet ble opprettet av FNs generalforsamling gjennom en resolusjon som ble vedtatt ved konsensus 26. august 2025. Nå settes ordene ut i praksis.
Dialogen ledes av Egriselda López fra El Salvador og Rein Tammsaar fra Estland, og drives av et felles sekretariat der blant andre ITU (FNs teleorganisasjon) og UNESCO sitter i førersetet. Alt skjer i Palexpo-hallen, rett før ITUs store toppmøte AI for Good, som går fra 7. til 10. juli.
Syv temaer på bordet
FN-resolusjonen peker ut syv temaområder for samtalene. Blant dem er trygg og pålitelig kunstig intelligens, vern om menneskerettigheter, åpenhet og menneskelig kontroll, kapasitetsbygging i fattigere land, og hvordan de ulike regelverkene i verden skal kunne snakke sammen. Målet, ifølge FN, er at reglene ikke bare skal skrives av de teknologisk sterkeste landene.
«Jo mer kunstig intelligens utvikler seg uten felles regler, jo mindre å si får myndigheter og vanlige folk over utfallet,» sier FNs generalsekretær António Guterres.
Ekspertene er dystre
Parallelt med dialogen har FN satt ned et uavhengig vitenskapelig panel for kunstig intelligens. De 40 medlemmene ble utnevnt av generalforsamlingen 12. februar iår, og panelet ledes av to tungvektere: Yoshua Bengio, som fikk Turing-prisen for sitt arbeid med kunstig intelligens, og Maria Ressa, som fikk Nobels fredspris i 2021.
Panelets første rapport er ingen munter lesning. Teknologien utvikler seg raskere enn både forskningen og lovgiverne klarer å følge med på, konkluderer de. Ingen kan love at kunstig intelligens ikke vil føre til katastrofal skade. Panelet advarer også om at ulikhetene i verden kan vokse hvis gevinstene havner hos noen få land.
Frykten er ikke ny. Den bygger på det mange teknologer kaller «the singularity»: Ideen om at den teknologiske utviklingen går så eksponentielt fort at den til slutt eksploderer i det øyeblikket maskinene blir mer intelligente enn oss, og at menneskene da mister grepet om hva som skjer videre. Panelets advarsel er en mer forsiktig utgave av den samme tanken: Utviklingen løper fortere enn menneskene som skal styre den.
En splittet verden
Problemet FN prøver å løse, er at regulering av kunstig intelligens ser helt forskjellig ut fra land til land. EU har valgt en risikobasert linje gjennom AI-forordningen, bedre kjent som AI Act, mens USA heller mot sikkerhetsbegrunnede restriksjoner fremfor brede forbrukerregler. Uten et felles språk risikerer landene å bygge regelverk som ikke passer sammen.
For Norge er ikke dette en fjern debatt. Vi er ikke medlem av EU, men gjennom EØS-avtalen blir AI-forordningen etter hvert også en del av norsk lov. Det FN og EU lander på, får altså direkte følger for hvilke AI-regler som gjelder her hjemme.
Forumet kan ikke selv vedta lover. Det er en møteplass for anbefalinger og felles forståelse, ikke et overnasjonalt organ som kan tvinge et land til noe som helst. Det legger en demper på forventningene.
Ikke første gang FN roper varsku
FN har slått alarm om kunstig intelligens før, og tonen har blitt mørkere for hvert år. Vi skrev allerede i 2024 om eksperter som ba verden regulere autonome drapsdroner før tidsvinduet lukket seg. Nå brukes den samme formuleringen om kunstig intelligens som helhet.
Guterres ba selv panelet om å hjelpe beslutningstakere med å «bygge effektive sikkerhetsnett, låse opp innovasjon for felles beste og styrke det internasjonale samarbeidet».
Om et dialogforum i Genève klarer å holde tritt med et kappløp som måles i måneder, er undertegnede ærlig talt skeptisk til. Men alternativet, at landene ikke snakker sammen i det hele tatt, er unektelig verre. Så får vi håpe de rekker å bli enige om noe før teknologien løper fra dem alle.
