Oversikt
SpaceX vil ha roboter på Mars innen 2027. Fem ubemannede Starship-raketter skytes opp sent iår med Teslas Optimus om bord. Lander de trygt, kan de første menneskene følge etter allerede i 2028.
For første gang har SpaceX lagt frem en detaljert tidsplan for koloniseringen av Mars. Planene ble offentliggjort gjennom selskapets børsprospekt i forbindelse med den historiske børsnoteringen på Nasdaq 12. juni. Det som tidligere var vage løfter fra Elon Musk på sosiale medier har nå blitt konkrete milepæler som selskapet har forpliktet seg til overfor investorer.
Fem raketter mot Mars iår
Planen starter med Mars-overføringsvinduet sent iår – den korte perioden der Jorden og Mars ligger nær nok til at reisen er praktisk mulig. I det vinduet skal fem ubemannede Starship-raketter skytes opp fra enten Starbase i Texas eller Kennedy Space Center i Florida.
Fartøyene lander på Mars omtrent syv måneder senere, i 2027. Om bord er Teslas Optimus-roboter, som skal gjøre grovarbeidet ingen mennesker kan gjøre ennå.
Oppdraget til robotene er konkret: Installere kraftverk, kartlegge ressurser som vann-is under overflaten, og klargjøre landingsplasser for fremtidige bemannede ferder. SpaceX’ Mars-strategi handler om å bygge infrastruktur før menneskene kommer.
Mennesker i 2028 – hvis alt går etter planen
I neste overføringsvindu i 2028, skal 20 Starship-raketter følge etter. De fleste frakter flere Optimus-roboter for å skalere opp bakkestasjonene. Men minst én rakett skal ha mennesker om bord.
Det blir i så fall første gang mennesker setter fot på en annen planet.
Musk varslet imidlertid i februar at de bemannede SpaceX Mars-planene er skjøvet «fem til syv år» frem i tid, for å prioritere NASAs Artemis-program og månelandinger. Prospektet og uttalelsene er med andre ord ikke helt i synk.
Gigabay: Fabrikker i skyskraperskala
For å levere på tidsplanen bygger SpaceX to såkalte Gigabay-anlegg – ett i Texas og ett i Florida. Begge skal stå ferdig innen utgangen av året.
Florida-anlegget blir 115 meter høyt og har 75 000 kvadratmeter arbeidsflate. Det har kraner som løfter 400 tonn og plass til å bygge, integrere og klargjøre Starship-raketter for oppskytning i samme bygg. Texas-anlegget har 65 000 kvadratmeter og ligger rett ved den eksisterende Starfactory-produksjonslinjen.
Med to operative Gigabay-er kan SpaceX øke oppskytningsfrekvensen dramatisk gjennom rask gjenbruk av rakettene.
Drivstoff-utfordringen
Hvert Starship som skal til Mars må fylles med drivstoff i bane rundt Jorden før den kan reise ut i rommet. Det krever mellom 8 og 12 separate drivstofferder per Mars-rakett. Fem Mars-bundne Starship betyr altså 40 til 60 oppskytninger bare for drivstoffet – i tillegg til de fem hovedrakettene.
Dette er den mest krevende delen av SpaceX’ Mars-plan. En demonstrasjon av drivstoffoverføring mellom to Starship-fartøy i bane er planlagt iår, men har allerede blitt skjøvet på.
Månen først
Parallelt med Mars-forberedelsene har SpaceX en kontrakt med NASA om å lande astronauter på månen gjennom Artemis III-programmet. NASA sikter mot en ubemannet test i midten av 2027, med en bemannet månelanding tidligst sent 2027 eller tidlig 2028.
NASA skrinla i mars den planlagte Lunar Gateway-romstasjonen til fordel for en permanent månebase. Starship er sentral i den nye planen. SpaceX’ Mars-teknologi utvikles parallelt med måneprogrammet. Månen er øvingsbanen.
Millionbyen på Mars
Den endelige ambisjonen er intet mindre enn en permanent by med én million innbyggere på Mars. Det høres ut som science fiction, men med SpaceX’ børsnotering er fremtiden ett hakk nærmere. Musk har til og med knyttet seg økonomisk til målet. Kanskje både for å trygge investorer og legge press på seg selv. Musk mottar ikke sin fulle bonus fra SpaceX-styret før kolonien eksisterer.
