Kompilatoren som bygger Linux sier nei til AI-generert kode

En kompilator er programmet som oversetter kode skrevet av mennesker til det maskinen faktisk kan kjøre. GCC er blant de mest brukte. Den bygger Linux-kjernen, og dermed det aller meste av serverne og nettverksutstyret verden går på. Richard Stallman skrev den første versjonen i 1987.

Natt til 29. juli sendte David Edelsohn, som sitter i styringskomiteen til GCC, en kort e-post til prosjektets utviklerliste. Komiteen hadde godtatt anbefalingen fra prosjektets egen arbeidsgruppe for kunstig intelligens, ledet av Jonathan Wakely: Fra nå av avviser GCC bidrag med AI-generert kode av rettslig betydning.

Manuell finpuss hjelper ikke

Terskelen er hentet fra GNU-prosjektets veiledning for vedlikeholdere: Mer enn omtrent 15 linjer kode eller tekst regnes som rettslig betydelig, altså stort nok til at noen kan eie det. Under den grensen utløses ingen opphavsrett i det hele tatt.

Retningslinjen sier at prosjektet avviser ethvert bidrag over den grensen som inneholder eller er avledet av innhold fra en språkmodell.

Har du fått ChatGPT eller GitHub Copilot til å skrive selve implementasjonen og deretter ryddet i den for hånd, teller den fortsatt som AI-generert kode. Bidragsyteren kan ikke pusse på maskinens arbeid og så behandle resultatet som noe han eller hun skrev selv.

Ubetydelige endringer slipper fremdeles gjennom, men må merkes med taggen Assisted-by: i den korte beskjeden utvikleren legger ved når koden sendes inn. Testtilfeller har fått et eget unntak, og utviklere kan bruke modeller til analyse, research, feilsøking og til å vurdere innsendte patcher, så lenge resultatet ikke havner i selve bidraget. Skillet går ved hva som leveres inn.

Grunnen er GPL

GCC er fri programvare og gis ut under lisensen GPL. Den lar hvem som helst bruke og endre koden, på én betingelse: Endringene må deles videre på samme vilkår.

Det amerikanske opphavsrettskontoret slo i januar 2025 fast at maskingenerert materiale ikke er vernet uten reelt menneskelig forfatterskap. Uten opphavsrett finnes ingenting å lisensiere.

Og betingelsen i GPL hviler nettopp på at noen eier koden. Er det ingen rettighetshaver, er det heller ingen betingelse noen kan håndheve.

Norske utviklere står tryggere

Dette gjelder USA. Der må et verk registreres hos opphavsrettskontoret før du kan gå til sak mot noen som kopierer det. Nekter kontoret å registrere, står du uten mulighet til å håndheve retten.

Noe slikt kontor finnes ikke i Norge. Her oppstår opphavsretten i det øyeblikket du skaper noe, helt uten registrering. Lager du en app med hjelp fra en språkmodell, møter du derfor aldri spørsmålet før noen kopierer koden og saken havner i retten.

Norsk rett krever riktignok også en menneskelig skaper, så en domstol kan godt lande likt som amerikanerne. Forskjellen er når spørsmålet stilles.

GCC får uansett ingen hjelp av dette. Prosjektet tar imot AI-generert kode fra hele verden og må forholde seg til den strengeste jurisdiksjonen i kjeden.

Retningslinjen skal gjennomgås på nytt senest ved inngangen til 2027.