
CAPCOM ID er hacket:

Alle som bruker Claude privat, har måttet svare på om AI-modeller skal trene på samtalene. Men det er ikke bare Anthropic som kan lese dem.
Anthropic, selskapet bak chatboten Claude, endret vilkårene i august 2025. De som allerede hadde konto, fikk opp et vindu med en stor, svart «Accept»-knapp. Under den lå en mindre bryter, og den var slått på. Trykket du «Accept» uten å røre bryteren, sa du ja.
Det gir Anthropic lov til å trene AI-modellene på samtalene. Samtidig øker lagringstiden fra 30 dager til inntil fem år, i avidentifisert form, altså med det som peker direkte på deg fjernet. Det gjelder også kodeøkter i Claude Code.
Det er raskt gjort, både på mobil og PC:
Du kan også gå rett til innstillingssiden. Etterpå bruker ikke Anthropic samtalene til fremtidig trening, hverken gamle eller nye. Dokumentasjonen til Claude Code oppgir da 30 dagers lagring. Unntakene er samtaler som flagges i sikkerhetskontrollen, og det du selv rapporterer, for eksempel med tommel opp eller ned.
Er samtalene allerede med i en treningsrunde eller en ferdig modell, blir de der.
Bedriftskunder og utviklere som bruker API-et, følger andre vilkår. Der trener ikke Anthropic på samtalene med mindre kunden selv sier ja. Sveriges departementer sperret nettversjonene av Claude og ChatGPT i oktober av hensyn til informasjonssikkerheten.

Anthropic tar forbehold om å beholde samtaler når loven krever det, og om å gi myndighetene data når de har et krav som kan håndheves.
OpenAI fikk merke det da New York Times saksøkte selskapet for brudd på opphavsretten. I mai 2025 påla en amerikansk dommer OpenAI å beholde ChatGPT-samtaler, også slettede. Plikten ble i hovedsak opphevet i september samme år, men det som allerede var lagret, ble liggende. OpenAI må levere ut 20 millioner anonymiserte logger.
En amerikansk dommer har også slått fast at samtalene ikke er vernet i retten. Saken gjaldt en toppsjef som var under etterforskning for verdipapirsvindel. Uten at advokatene hans hadde bedt om det, brukte han Claude til å analysere saken og legge en forsvarsstrategi. FBI tok beslag i dokumenter med samtalene da de ransaket hans hjem, og der hjelper ingen bryter hos Anthropic.
Forsvaret mente dokumentene var vernet på samme måte som samtaler med en advokat, som motparten som regel ikke kan kreve å se. Men dommer Jed Rakoff sa nei i februar 2026. Claude er ikke advokat, og Anthropics personvernerklæring for vanlige brukere gjør at ingen kan regne med at samtalene er fortrolige. I mai 2026 ble toppsjefen kjent skyldig på alle punkter, men straffen er ikke fastsatt.
Legger du inn råd fra advokaten i en AI-tjeneste for vanlige brukere, kan rådet i tillegg miste vernet. Men praksisen i USA er ikke entydig. I en sivil sak i Michigan fikk en saksøker som førte saken selv, vern for arbeid gjort med ChatGPT.
Vi har ikke funnet noen norsk dom om AI-samtaler. Men norsk rett bygger på fri bevisføring. Partene kan i utgangspunktet føre alle relevante bevis, med en del unntak, og AI-samtaler er ikke et eget unntak.
Ingen trenger å gå til Anthropic for å få tak i dem. I en straffesak kan politiet ta beslag i PC-en eller mobilen, og er du logget inn, er samtalene et trykk unna. I en sivil tvist kan retten pålegge deg å legge frem bevis du selv sitter på. Du kan som regel nekte hvis beviset kan føre til straff for deg selv eller dine nærmeste.
Råd fra advokaten har et særlig vern i retten. Det samme gjelder betroelser til blant andre leger, psykologer og prester. En chatbot er ikke på listen.
Anthropics irske selskap har ansvaret for dataene i Europa. Du kan be selskapet om innsyn og sletting etter GDPR, personvernreglene som også gjelder i Norge. Men er en sak i gang, har partene plikt til å sørge for at den blir riktig og fullstendig opplyst. Snakk med en advokat før du sletter noe.
Tenk at alt du skriver, kan bli lest høyt av noen som ikke liker deg.
3. nov. kl. 15:00

CAPCOM ID er hacket:





Kimi K3 slo Claude på koding: