I sak nummer tre i serien «Vidunderlige digitale verden» har Teknokratiet snakket med organisasjonen Unge Funksjonshemmede. De representerer en samfunnsgruppe som ofte blir konfrontert med både de positive og negative sidene ved digitaliseringen av Norge.
Funksjonshemmede er en heterogen minoritet
Unge Funksjonshemmede er en paraplyorganisasjon som omfatter 38 organisasjoner. De har til sammen ca 25.000 medlemmer, barn og unge med ulike diagnoser, funksjonsvariasjoner og kroniske sykdommer. Styreleder i Unge Funksjonshemmede, Ingrid Thunem, møter oss for å fortelle om de ulike erfaringene medlemmene forteller om.
Vi er en heterogen minoritet. For noen kunne ikke digitaliseringen vært bedre, for andre har det bydd på utfordringer. Det vil alltid være flere perspektiver fra vår medlemsgruppe.
Ingrid Thunem
Digital utestengning
Hva oppfatter du som den største utfordringen med digitaliseringen?
Digital utestenging er en stor utfordring. Det er et av de største menneskerettighetsbruddene som skjer mot døve, synshemmede og andre med funksjonshemninger.
Et annet stort problem er mangelen på digital universell utforming. Vi vet om synshemmede som har måtte slutte i jobbene sine fordi økt digitalisering og nye programvarer, som ikke er universelt utformet, gjør det vanskelig å gjøre arbeidet.
Men det er også positive sider. Flere som må ha hjemmekontor blir møtt med en større grad av forståelse fra arbeidsgivere. Det er også mer sosialt som skjer digitalt gjennom strømming.
Man har også en velferdsteknologi som gjør at man kan bo med mindre assistanse. En ulempe er at noen kommuner ikke gir tilstrekkelig assistanse siden de tenker at det digitale skal erstatte for eksempel nattevakter.
Les også: Digitalisering er bra, men CI-teknologi har skapt utfordringer for de døve
Fordommer og manglende kunnskap om funksjonshemmede
Selv om digitalisering har skapt mange muligheter, er Ingrid Thunem tydelig på at det digitale ikke bør bli en hvilepute.
Noen opplever at arrangementer ikke er universelt utformet, men får høre at «jo, men vi har en stream». Da gir du ikke folk valgmuligheten. Sier man at vi har et universelt utformet lokale, og en stream, gir vi folk valgmuligheten. Det tenker jeg er viktig, at ikke digitalisering kommer istedet for vårt felles prosjekt om et universalt utformet samfunn.
Opplever dere at økonomiske argumenter ofte kommer inn i bildet?
Vi vet at 80 prosent av grunnskolene ikke er universalt utformet. Da blir gjerne pris og kostnad brukt som unnskyldning. Det er dessverre sånn at en del sier at det koster å utforme programvare universelt.
Men det handler det egentlig om kunnskap. Er programutviklerne bevisste på universal utforming når de begynner å lage kode, er det mye lettere. Men skal man endre koden i etterkant er det veldig tidkrevende og vanskelig.
Blir dere invitert inn i den diskusjonen?
På det tekniske nivået, nei. Der har vi nok ikke den tekniske kompetansen. Men når det kommer til det politiske blir vi invitert inn i prosessene. Vi skulle ønske at universell utforming hadde kommet inn i programmeringsutdanningen. Da hadde universell utforming blitt aktuelt enten det gjelder app, spill eller regnskapsprogrammer som blir utviklet.
Mye handler om manglende kunnskap. Vi er en gruppe som deltar i samfunnet på mange ulike arenaer. Mange har fordommer om at vi bor hjemme, ikke jobber og ikke har noen særlige interesser. Det handler nok ikke om vond vilje, men manglende kunnskap.
Les også: Går til gigantsøksmål mot sosiale medier over selvmord og avhengighet
Sosiale medier, på godt og vondt
I likhet med de aller fleste har Unge Funksjonshemmede brukt sosiale medier aktivt de siste årene. Der har de også sett mye negativ omtale.
Vi når ut til flere. Instagram har gjort mye med tilgjengelighetsfunksjonene sine slik at vi kan legge inn alternativ tekst til innleggende våre. Med en synstolkning får de synshemmede opplest tekst. Det gjør at flere av våre medlemmer kan bruke sosiale medier.
Det er mye fælt på internett. Opplever dere at det er mye negativ respons?
Amnesty og Fri lanserte nylig en rapport som viser økende hets av skeive. Det hadde vært interessant å se en tilsvarende rapport om funksjonshemmede. Mitt inntrykk er at det er mer hat og hets mot funksjonshemmede.
Hver gang jeg stiller opp i mediesaker kommer det meldinger og kommentarer av relativt grov karakter. Jeg har vært aktiv i samfunnsdebatten i 10-15 år, og jeg opplever at mengden hat jeg får, er større. Holdningene er jo der. De av oss som har en funksjonshemning opplever dette i møte med samfunnet.
Det er bra at dette kommer fram i dagslyset. Mange tror at man ikke kan hate funksjonshemmede. Dessverre finnes det ganske mange med grove meninger. Å kunne vise til disse kommentarene gjør det lettere å bli trodd.
Samtidig blir man truet til stillhet. NIM (Norsk institusjon for menneskerettigheter) skrev en rapport som viste at ytringsfriheten til funksjonshemmede er truet. Mange er redde kommentarer om man ytrer seg.
Les også: Ny undersøkelse: Amerikanere lider av predigital nostalgi
Er digitalisering inkluderende?
Er du egentlig inkludert hvis du får beskjed om at du er hjertelig velkommen, men bare på Teams?
Mange insisterer på at digitaliseringen skal løse mye, men hva løser det egentlig om kan ikke ser det ikke-inkluderende i det?
Roboter i klasserommet er et godt eksempel på dette. Er det inkludering, eller fremmedgjøring? Noen barn har kjempeutbytte, mens andre ikke vil bruke dem fordi det oppleves stigmatiserende.
Hva er en ting du skulle ønske at folk forsto bedre om gruppen du representerer?
Det er at ikke alle med funksjonshemminger og kroniske sykdommer er synlige. Jeg er leder og representant for både de synlige syke, og de som er usynlig syk eller har usynlige funksjonsnedsettelser.
Det jeg ser når jeg snakker med våre unge som er usynlig syk eller har usynlige funksjonsnedsettelser, er at de ofte opplever mye vond vilje og manglende forståelse. Fordi det ikke vises, finnes det ikke. Det er ikke så enkelt.
Det gjelder for eksempel om man ber om tilrettelegging med digital undervisning. Jeg kjenner til flere medlemmer som sliter med å bli trodd. Voksne må også se teknologiske fordeler ved miljøer som gaming-miljøet. Det er blitt veldig viktig for de med for eksempel muskelsykdommer.
