Oversikt
Trumps AI-direktiv, signert 2. juni, ber teknologiselskaper dele sine mest avanserte AI-modeller med myndighetene inntil 30 dager før lansering. Deltakelsen er frivillig.
Presidentdirektivet ble signert 2. juni og ber teknologiselskaper delta i et frivillig testprogram. Programmet vurderer om nye AI-modeller har evner som kan brukes til cyberangrep.
Selskaper med slike modeller bes om å gi myndighetene tilgang i opptil 30 dager før lansering. Myndighetene bestemmer dessuten hvem andre som får innsyn i perioden.
Et tidlig utkast av Trump AI-direktivet ga myndighetene opptil 90 dager til å gjennomgå nye modeller. Men utkastet møtte kraftig motstand fra industrien. Det endelige dokumentet kuttet vinduet til 30 dager.
Les også: SpaceX børsnotering slår alle rekorder – Musk beholder 85,1 prosent av stemmene
Trumps AI-direktiv blir ikke obligatorisk
Direktivet oppretter også et felles cybersikkerhetssenter der myndigheter og teknologiselskaper koordinerer arbeidet med å avdekke sikkerhetshull, verifiserer funn og distribuerer oppdateringer. Finansdepartementet har ansvaret og skal ha senteret på plass innen 30 dager fra signeringen.
Direktivet er tydelig på ett punkt: Det gir ikke myndighetene rett til å kreve godkjenning av AI-modeller før lansering.
Det er lett å lese det som en forsikring til industrien, og det er trolig akkurat det det er. Frivillige programmer har likevel en lei tendens til å utvide seg over tid.
Kursbytte
Det mest interessante med Trump AI-direktivet er hvem som har signert det. Trump-administrasjonen har siden 2025 profilert seg sterkt pro-industri og mot det meste som minner om AI-regulering. Scientific American kaller direktivet en «drastisk kursendring» fra administrasjonens tidligere linje.
Motivasjonen er trolig cybersikkerhet, ikke AI-politikk i tradisjonell forstand. Dersom fremtidige avanserte AI-modeller kan utnyttes til cyberangrep mot kritisk infrastruktur, har myndighetene interesse av å kjenne svakhetene før de havner i feil hender.
Europeisk parallell
For norske og europeiske selskaper som bygger på avanserte AI-modeller fra USA – OpenAIs GPT-serie, Googles Gemini, Anthropics Claude – er dette potensielt relevant. Dersom store AI-selskaper lar amerikanske myndigheter sile modellene på forhånd, kan det påvirke hva som til slutt slippes til resten av verden.
EU-kommisjonens AI-forordning trer fullt i kraft i 2027 og stiller egne krav til modeller for allmenne formål. Europa og USA beveger seg i samme retning, men der USA drives av nasjonale sikkerhetsinteresser, handler EU-prosessen om forbrukervern og grunnleggende rettigheter.
