Oversikt
SpaceX børsnoteres på Nasdaq 12. juni under tickeren SPCX. Selskapet vil hente 75 milliarder dollar til en verdsettelse på 1,75 billioner dollar. Elon Musk beholder over 82 prosent av stemmene.
Hva er et selskap som aldri skulle børsnoteres, verdt den dagen det gjør det likevel? Musk avviste ideen om en SpaceX-børsnotering gjentatte ganger gjennom selskapets første tiår. Argumentet var alltid det samme: børsmarkedet er utålmodig, romfart er langsiktig, og de to er dårlig kombinert. Det synet har tilsynelatende endret seg.
SpaceX sendte S-1-prospektet til det amerikanske verdipapirtilsynet SEC den 20. mai. Planen er å selge 555,6 millioner aksjer til 135 dollar stykk. Tickeren blir SPCX, og noteringen er satt til Nasdaq 12. juni.
Les også: Elon Musk vil bygge verdens største superdatamaskin for å trene Grok
Den største i historien
Referansen å slå er Saudi Aramcos børsnotering i 2019, da det statseide oljeselskapet hentet 29,4 milliarder dollar og ble verdsatt til 1,7 billioner dollar. Det var historiens største børsnotering målt i innhentet kapital. SpaceX sikter på 75 milliarder dollar – mer enn dobbelt.
SpaceX har ikke spesifisert nøyaktig hva de 75 milliardene skal gå til. S-1-prospektet peker på rombasert beregningskapasitet som et nøkkelformål, men selskapet driver parallelt kostbare programmer: Starship er ennå ikke operasjonelt i kommersiell skala, og Starlink-nettverket krever løpende investeringer for å opprettholde kapasitet og global dekning.
Det er lite i S-1-prospektet som gir investorene en klart definert vei til lønnsomhet. Hva de kjøper, er posisjonen: SpaceX er den dominerende aktøren for kommersielle oppskytinger og Starlink er verdens største kommersielle satellittinternettnett. Markedsposisjonen er reell. Det er den som selges.
Makten forblir hos Musk
SpaceX børsnotering er strukturert med to aksjeklasser: Klasse A og klasse B. Gjennom ordningen beholder Elon Musk 85,1 prosent av stemmene etter at noteringen er gjennomført.
I praksis betyr det at ordinære aksjonærer ikke har reell innflytelse på noen beslutning som krever stemmegivning. Styresammensetning, lederlønninger, større oppkjøp og kapitalallokeringer avgjøres av Musk alene. Tilsvarende strukturer finnes i Meta, Google og Snap, der grunnleggerne har beholdt kontroll gjennom superaksjer. Men 85,1 prosent er ekstremt høyt selv i den kategorien.
Det som selges til investorene er eksponering, ikke medbestemmelse. Spørsmålet er om markedet bryr seg – eller om tilgangen til SpaceX-veksten er tilstrekkelig i seg selv.
Rombaserte AI-datasentre
En sentral del av SpaceX-casen handler ikke om raketter eller satellittinternet. I S-1-prospektet argumenterer selskapet for rombaserte AI-datasentre: Beregningsinfrastruktur i bane rundt jorda der solenergi er rikelig og varme ledes bort passivt mot verdensrommet.
«Vi mener orbital AI-beregning er en teknisk utfordring som bare vi kan løse i stor skala på kort sikt», heter det i prospektet.
Ideen har sin logikk. Et banebasert datasenter slipper kjøletårn, grunneierkostnader og nettilknytning. SpaceX kontrollerer oppskytingskapasiteten, satellittinfrastrukturen og – gjennom Starship – den eneste raketten som på sikt kan gjøre hyppige tungbærer-oppskytinger kostnadseffektive. Ingen konkurrent har den kombinasjonen.
Eksperter er avmålte. Oppskytingskostnader er høye, levetiden for utstyr i bane er kortere enn på bakken, stråleeksponering skader halvledere, og varmehåndtering i vakuum er et krevende ingeniørproblem. Ideen er elegant. Gjennomføringen er usikker.
Apropos
SpaceX er ikke det første romfartsselskapet på børs. Virgin Galactic noterte seg i 2019 via en SPAC-løsning og har siden falt dramatisk fra kurstoppen. SpaceX er i en helt annen liga, med teknologi som faktisk fungerer og inntekter som faktisk eksisterer. Men børsmarkedet husker Virgin Galactic, og det vil prege hva investorene er villige til å betale for et romfartsselskap med store planer og røde tall.
12. juni vet vi om ordreboken holder – og om SpaceX børsnotering blir historisk av de riktige grunnene.
