Sony INZONE H6 Air test: Så behagelige at dyrere hodetelefoner blir liggende

Og nærmere. Jeg hører dem tydelig, litt til venstre, litt bak. Så: ratatatata. Plaffet ned. Jeg skvatt så voldsomt at jeg måtte ta av meg headsetet.

Jeg kan ikke huske at jeg skvatt sånn på 90-tallet.

Mamma og terroristene

Det var en gang gaming var selve livet. Jeg spilte Counter-Strike 1.5, og etter hvert 1.6. Ofte med lyden av, for jeg fikk ikke lov til å spille skytespill av mamma. Og gjerne med foten på den røde knappen på skjøteledningen. Alltid klar til å skru av, skulle fottrinn nærme seg i gangen. Eller, gud forby, dørklinken bli trykket ned.

For dere som ikke kjenner Counter-Strike: Én gruppe spillere ikler seg rollen som terrorister. De skal plante en bombe. Den andre gruppen er spesialpoliti, som skal hindre dem – og klarer terroristene å plante bomben, må politiet desarmere den før det smeller. Det sier seg selv at det er en kjempefordel å høre hvor skritt, skudd og granater kommer fra.

Det er bare én utfordring: Har du lyden av, hører du ikke fottrinnene til terroristene.

På tidlig 90-tall hadde vi sånne staselige hvite pc-høyttalere. Alle så like ut. Mine måtte som regel være av, og jeg lyttet etter mammas fottrinn like intenst som etter terroristenes. En kamerat var tidlig ute med surround. For en oppfinnelse, tenkte jeg. Og hodetelefoner som disse her? Jeg kunne blitt proff.

Hva er Sony INZONE H6 Air?

INZONE H6 Air er Sonys kablede gaming-headset med åpen bakside. Åpen bakside betyr at klokkene ikke er tette: Lyd slipper ut, og lyd slipper inn. Konstruksjonen finner du ellers på studiohodetelefoner og hifi-hodetelefoner i den dyrere enden. Og det er der slektskapet ligger: De 40 mm store lydelementene i H6 Air er hentet fra Sonys studiohodetelefon MDR-MV1.

Du kobler til på én av to måter: Kabelen rett i 3,5 mm-kontakten, eller USB-C-donglen – det er den som gir tilgang til appen med justeringene.

Én ting om kabelen: Den er komisk lang. Sikkert fint om du vil plugge bak et kabinett eller sitte et stykke unna PlayStationen, men ved arbeidspulten er den mest i veien.

Betjeningen er fysisk: Et hjul på venstre klokke styrer volumet, og en egen knapp demper mikrofonen fullstendig.

Jeg foretrekker det sånn. Knapper og hjul du kan kjenne, ikke flater du må se på. Det er det samme i bil: Det er deilig å kunne dra en fysisk knapp fra høyre mot venstre for å sirkulere lufta i kupeen før du kjører inn i tunnelen, og dra den tilbake igjen når du er ute. Fingeren finner den. Du trenger ikke se ned. Volumhjulet på venstre klokke er det samme – du skrur, og du merker at du skrur.

Bøylemikrofonen kan tas av. Da ser de litt mindre ut som et gaming-headset.

H6 Air sikter ikke mot konkurransespilleren som jager millisekunder. De er for deg som spiller action og rollespill, og som vil sitte godt natta gjennom. For de aller fleste av oss holder det mer enn nok.

Skal du derimot konkurrere på ordentlig, finnes det headset bygget for akkurat det. Et Razer BlackShark V2 Pro, for eksempel, er laget for å gi deg de siste millisekundene. Men da er du på et nivå der du selv vet hvorfor du trenger dem.

Sykt digge å ha på seg

Det viktigste funnet i denne testen er følgende: INZONE H6 Air er sykt digge å ha på seg. Jeg har brukt dem som fast følgesvenn i ukevis – når jeg skriver, når jeg redigerer film, når jeg spiller. Time etter time. Her leverer de.

Jeg har testet dem side om side med Sennheiser Momentum 5, som koster mer enn det dobbelte. Og her er det som overrasker meg: Jeg finner stadig frem H6 Air.

Vi lever i en tid der alt skal gå raskere og enklere. Folk slutter å handle i butikken og bestiller hjemlevering av matvarer. Og matkasser. Vi har glemt hvordan man baker brød, og vi er i ferd med å glemme hvordan man leser, fordi vi fôres med stadig kortere filmsnutter som suser forbi. Så jo, det er trendy at ting er behagelig. Men fader. Det er digg også.

Skal jeg ofre litt lydkvalitet for litt mer behag? Svaret er skremmende ofte ja.

199 gram uten mikrofonen. Det er lite, og klemtrykket er lavt. Kombinasjonen er hele forklaringen: Det er ingenting som presser, og ingenting som varmer.

«En look»

Så var det utseendet. Gaming-headset med bøylemikrofon er «en look». Jeg bor selv i et arkitekttegnet hus med furu overalt. Man skulle tro jeg var for snobbete til å slippe et gaming-headset inn i stua.

Men her kom overraskelsen: INZONE H6 Air ser mindre gamer ut enn sjangeren tilsier. Ingen lysshow, ingen aggressive vinkler – bare sorte, perforerte klokker. Tar du av mikrofonbøylen, står du igjen med et stilistisk elegant par hodetelefoner.

Og med mikrofonen på? Da føles de mer gamer. Men fortsatt elegante. Undertegnede er normalt ikke begeistret for gamer-estetikken, så det er kjærkomment.

Hvordan låter de i spill?

Tilbake til fottrinnene. Poenget med et headset som dette er å høre hvor lyden kommer fra. Skritt. Skudd. Granater. Og H6 Air fungerer temmelig veldig bra: Jeg hører hvor folk kommer fra. Ikke omtrent hvor. Hvor.

Det finnes headset som er enda mer presise. Rene konkurranse-headset treffer skarpere for den som lever av millisekunder. Men for oss andre ble opplevelsen nesten litt voldsom. Det er lenge siden jeg har spilt Counter-Strike, og jeg hadde glemt hvor mye av spenningen som ligger i lyden.

Kanskje har det skjedd noe med Counter-Strike 2. Eller så er det forskjellen på dette headsetet og et par hvite pc-høyttalere som for det meste var skrudd av.

I INZONE Hub kan du i tillegg ta bilde av ørene dine, så skreddersys romlyden til akkurat din anatomi. Jeg prøvde. Jeg klarte ikke å høre noen forskjell, og satt igjen med en følelse av at det var mer gimmick enn funksjon. Det kan hende jeg gjorde noe feil.

Hvordan låter de på musikk?

Nobody Speak med DJ Shadow og Run the Jewels er låta du kan høre ti ganger etter hverandre, og som er like rå hver gang. Den er rå også på INZONE H6 Air.

Så tar jeg turen gjennom resten av referansene mine. På Bachs fiolinkonsert nr. 1 i a-moll hører jeg fiolinstrøkene fint. På Homesick med Kings of Convenience er det tydelig separasjon mellom de to vakre herrestemmene. Og på Money med Pink Floyd har kassaapparatet og instrumentene hver sin plass i lydbildet.

Det er bra levert. Alt er likevel litt crispere på Momentum 5.

Det er studiodriverne som gjør seg. Målinger hos SoundGuys viser at frekvensresponsen til H6 Air følger studio-kurven tett, noe som er uvanlig for et gaming-headset.

Og hva betyr så det? Når noen lager hodetelefoner, sikter de mot en kurve: En slags fasit for hvor mye bass, mellomtone og diskant som skal til for at musikk låter slik den gjorde i studio da den ble spilt inn. Gaming-headset bommer som regel på den kurven med vilje. De skrur opp bassen så eksplosjoner smeller ekstra godt, og løfter et smalt felt i diskanten så fottrinn stikker seg ut.

H6 Air gjør lite av det. De spiller stort sett det som ligger i opptaket. Det er derfor de også duger til musikk, og det er derfor et spill låter som lyddesigneren har ment at det skal låte – ikke som en oppskrudd versjon av det.

Men det er fortsatt et gaming-headset, ikke et par studiohodetelefoner.

Den oppmerksomme leser har lagt merke til at jeg sammenligner epler og pærer her. Tre ganske forskjellige produkter: Premium hodetelefoner med støydemping, hodetelefoner uten støydemping, og ørepropper. Ikke tre gaming-headset.

Det er med vilje. For det er slike valg man faktisk ender opp med å ta. Du står ikke og velger mellom tre gaming-headset. Du står med det du har på pulten, og tar det ene på.

Og da er dommen min denne: Lydkvaliteten oppleves jevn mellom INZONE H6 Air og AirPods Pro 3. Momentum 5 er i en klasse for seg. Men det skulle kanskje bare mangle, all den tid de er et premium flaggskip, og forskjellen reflekteres i prisen.

Det disse hodetelefonene er, er en veldig flott allrounder. En arbeidshest. Med alle tre produktene liggende ved arbeidspulten, er det fort gjort at det er H6 Air jeg griper til.

Du hører rommet – og rommet hører deg

Den åpne baksiden er både finessen og forbeholdet. Finessen: Lydbildet blir luftig og åpent, og hodet ditt slipper trykkfølelsen tette klokker gir. Det er en stor del av grunnen til at du orker dem natta gjennom.

Forbeholdet: Lyden lekker. Begge veier. Demping av omgivelsene finnes i praksis ikke. Sitter noen ved siden av deg, hører de spillet ditt. Og du hører dem. Dette er ikke headsetet for kontorlandskap, buss eller delt stue.

Så den ærlige nyansen fra ukene mine med dem: Jeg sitter stort sett for meg selv, så den åpne baksiden gjør ingenting for meg. Den er egentlig ikke sjenerende heller. Det er ikke så høy lyd.

Men så er det dette. Jeg blir litt rar i hodet av å ha støydemping på over lengre perioder. Og over kortere, for den saks skyld. Den forseglede stillheten, der verden blir borte og du sitter igjen med trykket i ørene.

Så når jeg kan velge fritt, velger jeg overraskende ofte INZONE H6 Air. Det er rett og slett litt digg å ikke ha støykansellering. Om det er lov å si.

Vi har blitt fortalt i mange år nå at stillhet er en oppgradering. At det å stenge verden ute er noe man betaler ekstra for. Og støydemping er fantastisk på et fly, i et kontorlandskap, på en buss. Men ved ditt eget skrivebord, i ditt eget hus? Der er det ikke sikkert du trenger å bli stengt inne.

Det er nesten en finesse. Du hører dørklinken. Du hører fottrinn i trappa. Hadde jeg hatt INZONE H6 Air i 2003, hadde jeg hørt både terroristene og mamma.

Hvordan er mikrofonen?

Bøylemikrofonen er retningsstyrt og gjengir stemmen naturlig. Den er god, og bedre enn det som pleier å følge med et gaming-headset. Forbeholdet er det samme som ellers: Den er ikke bygget for å stenge ute et rom med lyd i. Sitter du i et kontorlandskap, hører de andre i møtet kontorlandskapet ditt også.

Det jeg selv har sansen for, er det fysiske: Knappen på klokka demper mikrofonen fullstendig. Ingen leting i menyer når noen kommer inn i rommet – rød ring, ferdig.

Trenger du INZONE Hub?

Til Windows og PlayStation finnes INZONE Hub. Der ligger ferdige lydprofiler du kan velge rett fra hylla – eller bruke som utgangspunkt og finjustere videre.

Det finnes en EQ for skytespill, som skjerper frekvensene der fottrinn og skudd bor. Og en for rollespill og eventyr, som handler mindre om presisjon og mer om å komme i stemning. Hub-en kan også bytte profil automatisk etter hvilket spill du starter.

Og her må jeg si meg uenig med Sony. Profilen som heter Music/Video, den som er anbefalt for å nyte musikk og film, demper diskanten kraftig: De to øverste båndene, 8 og 16 kilohertz, dras langt ned, mens bassen løftes. Jeg mener ikke at den gjør musikk noen tjenester. Skru den på, og du mister nettopp de fiolinstrøkene og det skimmeret som gjør at disse hodetelefonene er verdt å høre på.

Men det er fint å ha muligheten til raskt å justere mellom forhåndsinnstillinger, eller å skru litt ekstra selv.

To ankepunkter. Finjusteringen går ikke helt til bunns: Du kan skru en frekvens opp eller ned, men ikke bestemme hvor bredt inngrepet skal være. Vil du dempe én skarp tone uten å ta med nabotonene på veien, går ikke det. Og appen finnes bare til Windows og PlayStation, ikke til Mac, iPhone eller Android. Profilene bor dessuten i programmet, ikke i donglen – bytter du maskin, må du sette dem opp på nytt.